Det nederlandske vestindiske kompani
From Wikipedia, the free encyclopedia
Det nederlandske vestindiske kompani (nederlandsk: West-Indische Compagnie, forkortet WIC) var et handelskompani av nederlandske kjøpmenn som 3. juni 1621 fikk innvilget monopol på handel i vesten av De forente Nederlandene. Området der WIC kunne operere besto av Vest-Afrika (området mellom Krepsens vendekrets og Kapp det gode håp) og Amerika, som omfattet Stillehavet og den østlige delen av Ny-Guinea. Det tiltenkte formålet med handelsmonopolet var å fjerne konkurranse mellom de mange handelspostene som var etablert av kjøpmennene. Kompaniet bidro sterkt til den nederlandske koloniseringen av Amerika.
Det nederlandske vestindiske kompani | |||
---|---|---|---|
Org.form | Børsnotert selskap | ||
Bransje | Afrikansk slavehandel, Den atlantiske slavehandelen, handel | ||
Etablert | 3. juni 1621[1] | ||
Opphørt | 1792 | ||
Etterfølger(e) | Tweede Geoctroyeerde West-Indische compagnie | ||
Morselskap | Det nederlandske Ostindiske kompani | ||
Eierandel i | Fort Ruychaver | ||
Hovedkontor | West-Indisch Huis (1623–1647) | ||
Land | De forente Nederlandene | ||
Produkt(er) | pels | ||
Grunnlegger(e) | Willem Usselincx, Johannes de Laet | ||
WIC var organisert på samme måte som Det nederlandske ostindiske kompani, som hadde handelsmonopol for Asia fra 1602, bortsett fra at WIC ikke hadde hadde tillatelse til å utføre militære operasjoner uten den nederlandske regjeringens samtykke.