Riksforsamlingen
Riksforsamlingen på Eidsvoll / From Wikipedia, the free encyclopedia
Riksforsamlingen på Eidsvoll fra 10. april til 20. mai 1814 ble sammenkalt for å utarbeide Norges Grunnlov. Landets grunnlovgivende forsamling ble innkalt av prins Christian Frederik, som inntil da hadde vært kong Frederik VIs stattholder i Norge. Gjennom sitt åpne brev av 19. februar til hele folket og landets embetsmenn kunngjorde han at han hadde overtatt riksstyret som regent for å hevde og forsvare landets uavhengighet og selvstendighet. «Af Nationen valgte, oplyste Mænd skal samles den 10de April førstkommende udi Eidsvold i Akershus Amt, for at antage en Regjeringsform, som fuldkommen og for bestandig kan betrygge Folkets Frihed og Statens Tarv». I rundskriv av samme dato til biskopene, amtmennene, hæren og flåten kunngjorde han reglene for valget av representanter. De skulle finne sted i landets hovedkirker etter en gudstjeneste og edsavleggelse på «bededager» allerede den 25. februar eller så snart det var praktisk mulig.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen På vei mot selvstendighet Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |
Riksforsamlingen besto av 112 representanter fra hele Sør-Norge og så langt nord som til Nord-Trøndelag. På grunn av lange avstander og tidsnød ble ikke Nord-Norge[2] representert. Representantene ved forsamlingen blir populært kalt «eidsvollsmennene» eller «fedrene på Eidsvoll».
Forsamlingen møttes hos prinsregentens venn Carsten Anker i hans hovedbygning på Eidsvoll Verk. Grunnlovsverket eller 17. mai-grunnloven ble fullført og datert 17. mai og underskrevet og beseglet av presidentskapet. Samme dag ble Christian Frederik enstemmig valgt til konge. Dagen etter, den 18. mai, ble Grunnloven underskrevet og beseglet av de øvrige representantene, siden dette var en tidkrevende prosess som man ikke rakk å fullføre på én dag.[3][4] 17. mai feires med rette som Norges grunnlovsdag og nasjonaldag.
Forhandlingene på Eidsvoll gikk for lukkede dører uten presse eller andre tilhørere til stede. Det ble ikke tatt offisielle referater, og drøftingene er kjent bare fra ufullstendige, private notater.[5]