![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Electron_orbitals.svg/langno-640px-Electron_orbitals.svg.png&w=640&q=50)
Elektronkonfigurasjon
From Wikipedia, the free encyclopedia
I atomfysikk og kvantekjemi refererer elektronkonfigurasjon til hvordan elektronene er gruppert i et atom, molekyl, eller en annen fysisk struktur. I likhet med andre elementærpartikler er elektronets oppførsel beskrevet av kvantefysikkens lover, og framviser både partikkelegenskaper og bølgeegenskaper. Formelt er kvantetilstanden til et elektron definert ved dets bølgefunksjon, en kompleks funksjon i rom og tid. Ifølge Københavntolkningen av kvantemekanikken er ikke posisjonen til et enkelt elektron veldefinert før den måles. Sannsynligheten for at målingen av posisjonen til elektronet gir et visst punkt i rommet er proporsjonal med kvadratet av absoluttverdien av bølgefunksjonen i det punktet.
Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/1/11/Electron_orbitals.svg/640px-Electron_orbitals.svg.png)
Elektroner kan bevege seg fra et energinivå til et annet ved å emittere eller absorbere et energikvant i form av et foton. Pauliprinsippet gir at ikke mer enn to elektroner kan eksistere i samme kvantetilstand; derfor kan et elektron bare hoppe til en annen bane bare dersom det er en ledig tilstand i den nye orbitalen.
Kjennskap til elektronkonfigurasjonen til mange atomer er nyttig i forståelsen av strukturen til det periodiske system. Konseptet er også nyttig til å beskrive de kjemiske bindingene som holder atomer sammen, og forklare egenskapene til laserstråling og halvledere.