Embetsmannsstaten
periode i norsk politisk historie / From Wikipedia, the free encyclopedia
Embetsmannsstaten er en periode i norsk politisk historie der embetsmenn styrte det norske statsapparatet. Embetsmenn dominerte både i Stortinget og den norske regjering fra Grunnloven ble skrevet i 1814 frem til parlamentarismen ble innført i 1884, da partipolitikken tok over. Embetsmennene kom fra et fåtall familier, hadde studert samme sted og hadde i stor grad sammenfallende interesser.
Artikkelen inngår i serien om |
---|
Epoker |
Steinalder Bronsealder Tidlig jernalder Merovingertiden Vikingtiden Tidlig middelalder Borgerkrigstiden Høy- og senmiddelalder Fra reformasjon til enevelde Fra enevelde til Kielfreden Riksforsamlingen Embetsmannsstaten Industrialiseringen På vei mot selvstendighet Unionsoppløsningen Fra venstrestat til kriseforlik Krig og okkupasjon Norge i etterkrigstida Oljealderen |
Betegnelsen «embetsmannsstaten» stammer fra historikeren Jens Arup Seip, som delte denne perioden i norsk politisk historie inn i tre: I den første måtte embetsmennene kjempe mot dårlig økonomi og en politisk aktiv konge. I den andre delen hadde økonomien stabilisert seg og embetsmennene hadde i hovedsak kontroll over Stortinget og regjeringen. En ny generasjon embetsmenn ønsket en sterkere regjering som kunne opprettholde maktens tredeling mot et stadig mektigere storting. Embetsmennene møtte motstand fra en samlet bondeopposisjon på Stortinget, etter hvert samlet under Johan Sverdrup. I den tredje perioden ble opposisjonen så sterk at embetsmennene samarbeidet med kongen for å begrense Stortinget, men etter hvert tapte embetsmennene striden og parlamentarismen ble etablert som styreform.
Det var i denne perioden Norge for første gang fikk en folkevalgt regjering basert på egen grunnlov. Landet gikk gjennom en vanskelig økonomisk periode, og flere stridsspørsmål av både symbolsk og prinsipiell verdi ble avklart. Blant disse var den første grunnlovsendringen ved at jøder fikk adgang til riket, det norske flagget ble godkjent for stadig flere bruksområder både innen handel og på militære fartøy, feiring av 17. mai (etter gjentatt kamp mot kongemakten) og fjerning av stattholderposisjonen og de facto selvstyre for Norge. Dette sikret Norge en enda sterkere posisjon i forholdet til Sverige. Viktige politiske saker var blant annet bygging av dampskip, telegraflinjer og jernbane, samt utbygging av veinettet og postvesenet (noe som omtales nærmere under industrialiseringen i Norge).