Epilepsi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Epilepsi er en nevrologisk tilstand som kjennetegnes av spontane epileptiske anfall grunnet en funksjonsforstyrrelse i hjernens nerveceller. Det finnes en rekke forskjellige typer epileptiske anfall. Noen hvor vedkommende bevarer bevissthet og andre hvor man får større eller mindre grad av bevissthetstap. Epilepsi kan være en selvstendig tilstand uten at man kan påvise noe årsak, men er i mange tilfeller et symptom til bakenforliggende andre funksjonsforstyrrelser, skader eller forandringer i hjernen.
Epilepsi | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Nevrologi, epileptologi | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | G40-G41 | ||
ICD-9-kode | 345 | ||
ICPC-2 | N88 | ||
DiseasesDB | 4366 | ||
MedlinePlus | 000694 | ||
eMedicine | 1184846 | ||
MeSH | D004827 |
Årsaken til epilepsien varierer altså fra person til person, og kan være nær sagt alle former for sykdom eller skade i hjernen. I over halvparten av tilfellene klarer en ikke å påvise noen sikker årsak. Et epileptisk anfall er uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen. Denne skyldes en plutselig og ukontrollert forstyrrelse av hjernebarkens elektriske aktivitet.
Omtrent 70 % av mennesker med epilepsi blir anfallsfrie med medikamentell behandling. Om epilepsien ikke kan bringes under kontroll med medisiner, kan noen pasienter behandles med kirurgi, eller med en elektrisk nervestimulator (også kalt vagusstimulator). Dersom den underliggende tilstanden kan behandles, for eksempel med kirurgi, kan epilepsien bedres eller forsvinne.