Etterforskning
From Wikipedia, the free encyclopedia
Etterforskning er primært en politifaglig disiplin.
Det kan skilles mellom to typer etterforskning; politietterforskning og privat etterforskning. Etterforskning deles tradisjonelt inn i teknisk og taktisk etterforskning. Teknisk etterforskning vil blant annet være det som også ofte kalles kriminalteknikk, men taktisk etterforskning er det de fleste forbinder med ordinær politietterforskning. På mindre steder vil det ofte være de samme polititjenestemennene som jobber med ordenstjeneste som også har ansvaret for med det meste innen etterforskning, mens det i de større distriktene finnes egne etterforskere og etterforskningsavsnitt.
En politietterforsker innhenter spor og opplysninger slik at påtalemyndigheten skal kunne avgjøre om det foreligger en straffbar handling, og om noen kan stilles til strafferettslig ansvar for handlingen. I større etterforskinger er det som regel egne tekniske etterforskere som innhenter og undersøker kriminaltekniske spor, og den taktiske etterforskeren setter disse opplysningene inn i en sammenheng med øvrige opplysninger. Hovedoppgavene til en taktisk etterforsker er å, i samarbeid med påtalemyndigheten, iverksette nye etterforskningskritt, vurdere verdien av informasjon og utføre ytterligere informasjonsinnhenting. Innhentingen kan skje gjennom såkalte åpne etterforskingsmetoder (avhør, tips, rundspørring, ransaking, m.v.), eller skjulte etterforskingsmetoder (telefonavlytting, spaning, romavlytting, m.v).