Eurosonen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Eurosonen (også kalt euroområdet) består av de land i Den europeiske union (EU) som bruker euro som sin valuta.
Samtlige land i EU er tilsluttet Den økonomiske og monetære union (EMU) og koordinerer sin økonomiske politikk for å oppnå EUs økonomiske mål. Noen av medlemslandene har tatt ytterligere ett skritt videre og innført euroen som sin nasjonale valuta. Disse landene utgjør eurosonen. Den europeiske sentralbank (ESB) er ansvarlig for eurosonens pengepolitikk.[1]
Euroen ble opprettet som en «regnskaps-valuta» i 1999, og som fysisk betalingsmiddel 1. januar 2002. Etter Kroatias tilslutning 1. januar 2023, består eurosonen av 20 land:
- Belgia, Estland, Finland, Frankrike, Hellas, Irland, Italia, Kroatia, Kypros, Latvia, Litauen, Luxembourg, Malta, Nederland, Portugal, Slovakia, Slovenia, Spania, Tyskland og Østerrike.
Samtlige land bortsett fra Danmark er forpliktet til å bli med i eurosamarbeidet. Danmark og Bulgaria er medlemmer av Den europeiske vekslingsmekanisme (ERM2). Medlemskap i ERM2 over en viss tid og uten for sterke spenninger mot euroen, er et vilkår for senere deltakelse i eurosamarbeidet.
Av EUs medlemsland står per 2020 Polen, Romania, Sverige, Tsjekkia og Ungarn utenfor både euro og ERM2.[2][3]
Europeiske mikrostater som Monaco, San Marino, Vatikanstaten og etter hvert også Andorra, har innført euro gjennom spesielle avtaler, men er formelt ikke del av euroområdet ettersom de ikke er medlemmer av EU. Kosovo og Montenegro også tatt i bruk euro.
Eurosonen utgjør i dag en av verdens største økonomier, avhengig av hvordan kursen står mellom den amerikanske dollaren og euroen.[4]