fransk skuespiller, politiker og poet From Wikipedia, the free encyclopedia
Philippe-François-Nazaire Fabre, kalt Fabre d'Eglantine (født 29. juli 1750 i Carcassonne, død ved giljotinering 5. april 1794 i Paris) var en fransk dramatiker og revolusjonær politiker.
Fabre d’Églantine | |||
---|---|---|---|
Født | Philippe-François-Nazaire Fabre 28. juli 1750[1][2][3][4] Carcassonne[4] | ||
Død | 5. apr. 1794[5][6][1][2] (43 år) Paris[4] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, lyriker, dramatiker, skribent, teaterskuespiller, skuespiller, revolusjonær | ||
Embete | |||
Utdannet ved | Prêtres de la doctrine chrétienne | ||
Parti | Jakobinerklubben La Montagne[7] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Errancis Cemetery | ||
Hans etternavn var egentlig Fabre; d'Églantine var noe som ble lagt til etter at han mottok en steinnype av sølv (églantine) fra Clémence Isaure fra akademiet Jeux Floraux at Toulouse.[trenger referanse] Han giftet seg med Marie Strasbourg Nicole Godin den 9. november 1778.
Blant hans tidligste arbeider var diktet Étude de la nature i 1783. Etter å ha reist rundt i provinsen som skuespiller kom han til Paris, der han skrev en komedie som ikke slo an; Les Gens de lettres, ou Le provincial à Paris (1787). En tragedie, Augusta, produsert ved Théâtre Français, var også en fiasko. Men mange av hans verker ble godt mottatt. Han skulle bli en av den franske revolusjons mest fremgangsrike teaterforfattere.[trenger referanse]
Han skrev Philinte, ou la suite du Misanthrope (1790, en fortsettelse av Molières stykke Misantropen) og et barnerim som skulle bli populært i Frankrike, Il pleut, il pleut Bergère. Han bearbeidet også deler av Jean-Jacques Rousseaus roman Émile for teateret.
Under den franske revolusjon hørte han til Georges Dantons og Jean-Paul Marats tilhengere, og var medlem av Cordelierklubben. Han var også medlem av Jakobinerklubben. Danton gjorde Fabre til sin privatsekretær.
I 1792 var han medlem av nasjonalkonventet. Han var en innbitt motstander av girondistene, og i konventet stemte han for rask henrettelse av kongen.[trenger referanse] Han forfattet i september 1792 et opprop som bidro til septembermordene i de parisiske fengsler.[trenger referanse]
Han gjorde seg også særlig bemerket for den iver han viste for innføringen av revolusjonskalenderen.[trenger referanse] Fabre var medlem av komiteen som utarbeidet kalenderen. Ideen til dem stammet fra Charles-Gilbert Romme, men det var Fabre som oppfant de fleste dags- og månedsnavnene benyttet i kalenderen.[trenger referanse] Derfor ble det Fabre som gjerne ble fremhevet som kalenderens viktigste opphavsmann. Denne kalenderen hadde en tidagers uke; hensikten var at man skulle sørge for at den religiøst ladede søndagen - Herrens dag - skulle utviskes fra folkets erindring.[trenger referanse]
Han ble i 1794 sammen med François Chabot og andre anklaget for underslag, og, selv om han formodentlig var uskyldig, dømt til døden og henrettet.[trenger referanse]
Uoversatt: Denne artikkelen er delvis på notasjon uoversatt, og ikke fullstendig oversatt til norsk |
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.