Fergesambandet Horten–Moss
ferge mellom Østfold og Vestfold From Wikipedia, the free encyclopedia
«Bastøfergen» omdirigeres hit. For ferger med navnet «Bastø», se MF «Bastø».
Fergeforbindelsen Horten–Moss, kjent som «Bastøfergen», er en gammelt fergeforbindelse mellom byene Horten i Vestfold og Moss i Østfold. Forbindelsen har siden 1996 blitt trafikkert av Bastø Fosen AS; et datterselskap eiet av Torghatten ASA. Selskapet har seks ferger: MF «Bastø I», MF «Bastø II», MF «Bastø IV», MF «Bastø V», MF «Bastø VI» og MF «Bastø Electric». Selskapet fraktet i 2016 over 1,7 millioner kjøretøy og 3,35 millioner passasjerer.[2] Fergeruten Horten–Moss er den eneste innenlandske fergeruten som ikke er subsidiert av det offentlige. Fergeforbindelsen er også Norges største,[3] og er en del av riksvei 19. Lengden er 10 km. I mars/april 2021 ble «Bastø Electric» tatt inn i forbindelsen som første elektriske ferge, som også er verdens største elektriske ferge, målt i personbilenheter (PBE) og passasjerantall.
| Fergesambandet Horten–Moss | |||
|---|---|---|---|
 MF «Bastø II» ved kai i Moss, juni 2005. | |||
| Fra | Horten, Vestfold | ||
| Til | Moss, Østfold | ||
| Krysser | Ytre Oslofjord | ||
| Strekning | Riksvei 19 | ||
| Operatører | Bastø Fosen | ||
| Lengde | 10,8 kilometer | ||
| Åpnet | 1934 | ||
| Trafikk | 5 123 (2023)[1] | ||
 1 = Horten fergekai 2 = Moss fergekai fergesambandet Moss–Horten 59°24′40″N 10°35′00″Ø | |||
Fergeforbindelsen over ytre delen av Oslofjorden har en lang historie, og ble sannsynligvis brukt fra tidlig i middelalderen.[4] I visitasbøker fra biskop Jens Nilssøn fra 1582 er det nevnt at det var vanlig å reise over fjorden her, Tronvik på Jeløya var da fergestedet på østsiden av fjorden.
I et brev av 1712 beordret kong Frederik IV lensmannen i Borre å bygge en større ferge; den skulle kunne ta 16 hester og 50 mann. Ved fergeprivilegiet av 1752 ble det pålagt å holde ferge med plass for 6 hester med deres ryttere og i tillegg båtmenn. I 1784 gis det bestemmelser om fergetakstene, fergemannen skulle ha 40 skilling for å ro en båt for 12 personer over fjorden, vintertakst var 60 skilling.
I 1857 tok det offentlige over fergedriften, og fergestedet ble flyttet til Melløsbryggen i Moss. Åpningen av Smaalensbanen i 1879 og Vestfoldbanen i 1881 ga et behov for en mer stabil fergeforbindelse.
.jpg)
I 1884 startet konsul Richard Peterson fergefart med dampskipet «Axel» mellom Moss og Horten, året etter kom «Bastø», et nybygget dampskip. Dampskipet «Horten» ble innkjøpt som reservebåt, og i 1900 fikk selskapet «Bastø II». Denne fergeruten ble i 1910 tatt over av A/S Alpha, ved at de overtok dampskipene «Bastø» og «Bastø II». A/S Alpha var stiftet i Moss i 1892, og formålet var å drive dampskipsrute mellom Moss og Kristiania. I de første årene Alpha drev fergeruten på Horten var det passasjerer og gods som ble fraktet, men etter første verdenskrig ble det også fraktet biler.
I 1934 fikk selskapet overlevert DS «Bastø», fartøyet kunne ta 400 passasjerer og 18 biler. Denne fergen ble raskt for liten da trafikken steg sterkt, sommeren 1937 satte selskapet ny dagsrekord med 210 biler på én dag. I 1934 ble det fraktet 6 605 biler, i 1935 økte det til 8 745 og til 10 143 i 1936; behovet for en ny bilferge var klart.
I 1939 ble MF «Bastø II» levert fra Moss Værft & Dokk, den kunne ta 600 passasjerer og 34 biler. Denne fergen var selskapets første «roll-on-roll-off», med ombord- og ilandkjøring over spesialbygget fergeleie.
9. april 1940 gikk MF «Bastø II» i ordinær trafikk, på tvers av strømmen av tyske krigsskip inn fjorden. Under krigen ble seks av selskapets syv fartøy rekvirert av tyskerne.
_in_Horten.jpg)
Ingen av selskapets fartøyer ble senket under krigen og i 1949 bygget man MF «Bastø», som søsterskip til MF «Bastø II». Trafikken økte stadig og i 1956 fikk man levert MF «Bastø I», med kapasitet for 600 passasjerer og 55 personbiler. Fra sommeren 1964 ble ruten betjent av fire ferger i sommerhalvåret; «Bastø I« (1956), «Bastø II» (1961), «Bastø III» (1949) og «Bastø IV» (1964). Resten av året gikk det tre ferger og det ble transportert 228 648 biler og 620 000 passasjerer.
På grunn av stadig økt trafikk og økte mannskapsutgifter gikk utviklingen i retning større ferger, MF «Bastø V» ble levert fra Moss Værft & Dokk i 1973 med kapasitet for 500 passasjerer og 120 biler. Den gikk Moss – Horten om sommeren, resten av året seilte den utenriks. I 1978 ble MF «Bastø I» levert fra Framnæs mek. Verksted, den tok 700 passasjerer og 190 personbiler.
I 1984 ble A/S Alpha solgt til Kosmos, det ble en divisjon i selskapet og navnet ble endret til Bastøfergen. I 1989 ble Bastøfergen kjøpt av avgående administrerende direktør i Kosmos, Bjørn Bettum, og det ble en del av hans familieeide selskap Gokstad AS. I 1991 ble MF «Vestfold» levert fra Trønderverftet med kapasitet for 700 passasjerer og 250 personbiler. Ruten ble da trafikkert av den nye fergen og den mindre MF «Østfold» (tidligere MF «Bastø II»).
I 1996 fikk selskapet Bastø Fosen AS konsesjon på ruten, i en overgangsperiode ble det benyttet to eldre fartøyer inntil de nybygde MF «Bastø I» og MF «Bastø II» ble levert i 1997 fra Fosen mekaniske verksted. De to innleide fartøyene, MS «Einar Tambarskjelve» og MS «Holger Stjern» var lite egnet for ruten, i dårlig teknisk stand og brukerne protesterte, tildels heftig.
Da de to nye pendelfergene kom i fart, ble fergetilbudet forbedret betydelig. Trafikken fortsatte imidlertid å stige, fra om lag 600 000 kjøretøy i 1996 til 1 400 000 kjøretøy i 2004 og i 2001 ble MF «Sogn» leid inn som et tredje ekstra fartøy. I 2003 søkte selskapet ny konsesjon og fikk denne frem til og med 2015, det la grunnlag for kontrahering av MF «Bastø III», levert fra Polen i februar 2005. Med fortsatt økning i trafikken ble det så først leid inn en ekstra ferge og etterhvert ble først MF «Bastø IV» og deretter MF «Bastø V» kjøpt inn.
Selskapets fem ferger starter med de tre største, med første avgang kl 05.00 fra Moss og 05.15 fra Horten med siste avgang ved midnatt fra begge sider. På dagtid er det med fem ferger avgang hvert kvarter (med et «hull») fram til 20.30, og overfarten tar om lag 30 minutter. Om hverdagene er det 50 avganger fra hver side, noe færre i helgen. «Bastø III» tar 220 personbilenheter, de to eldre fergene MF «Bastø I» og MF «Bastø II» hver tar 200 PBE mens MF «Bastø IV» og MF «Bastø V» tar rundt 100 PBE.
Fra juni 2011 ble fergen MF «Stavanger» leid inn frem til 31. desember grunnet økende trafikk som følge av at Oslofjordtunnelen var stengt for vogntog over 7,5 tonn.
Ny konsesjonsperiode startet 1. januar 2017 og har 10 års varighet, frem til 31. desember 2026. Statens vegvesen utlyste konkurranse for konsesjonsperioden og blant kravene var minimum fem ferger, én reserveferge (alle med kapasitet på minst 200 personbilenheter (PBE)) uten krav til utslipp utover minimumskravene stilt til internasjonal sjøfart gjennom IMO.[5] Statens vegvesen ble kraftig kritisert for å utelate miljø som et satsningsområde i sitt anbud, og konsesjonen er gitt til dieseldrift i motsetning til løsninger som LNG-, batteri- eller hybriddrift.[6]
8. desember 2014 ble kontrakten for konsesjonsperioden frem til 2026 undertegnet av representanter for Statens vegvesen og Bastø Fosen som vant anbudskonkurransen. Totalt blir det fem ferger som skal drifte sambandet, pluss en reserveferge. Tre av fem ferger skal bygges nye, de øvrige bygges om for å tilfredsstille konsesjonens krav til NOx-utslipp. Det ble innført betaling med AutoPASS 1. januar 2017. Det betyr at gående, syklister og bilpassasjerer slipper billettering.[7] AutoPASS for ferje ordningen driftes av Skyttel AS. Kontraktene for bygging av de tre nye fergene som er designet av Multi Maritime i Førde ble i januar 2015 tildelt to tyrkiske verft.[8]
De nye fergene fører alle kjøretøy på ett dekk for å få raskere lasting og lossing. Bildekket gir plass til 200 personbiler eller 24 (30) vogntog (avhengig av lengde). Fergene er 142 meter lange og 21 meter brede og er sertifisert for 600 passasjerer. Ny skrogform skal bidra til at drivstofforbruket reduseres med 25-30 prosent og utslippene av nitrogenoksider (NOx) med 80 prosent.
De to første av de nye fergene, MF «Bastø IV» og MF «Bastø VI», ble levert i desember 2016 og satt i drift da den nye konsesjonsperioden startet 1. januar 2017. Den tredje og siste, MF «Bastø V», ankom Horten 5. april og ble satt i rute i uke 16 eller 17 etter sikkerhetsøvelser samt verifikasjon.[9][10] Et hybrid-skip begynte å seile på strøm i 2021, og lades med 7,2 MW i Horten.[11][12][13]
Siden 1960-årene har det vært ulike ideer om fast forbindelse over Oslofjorden for å erstatte fergeforbindelsen. I mars 2008 la Statens vegvesen frem en rapport som anbefalte tunnel dersom den faste forbindelsen skulle realiseres. En eventuell tunnel ble da anslått til å koste om lag 5 milliarder kroner[14] og være firefelts, i motsetning til en bro som ville koste om lag 15 milliarder.[15] En eventuell tunnel vil bli 17 kilometer lang grunnet krav fra EU om maksimalt 6 prosent stigning, og på det dypeste vil tunnelen være 325 meter under havflaten.[16]
En konseptvalgutredning offentliggjort i november 2014 antar at byggekostnadene for bro vil være 35–60 milliarder kroner,[17] og for tunnel 15–25 milliarder kroner.[18] En kvalitetssikringsrapport (KS1) offentliggjort i august 2015, anbefaler å avvise broløsningen, som der fikk anslått mulige kostnader helt opp til 74 milliarder kroner. Tunnelkonseptet anbefales utredet videre. Begge forslagene har møtt stor motstand på begge sider av fjorden. Både Moss og Horten kommuner vedtok høringsinnspill i prosessen der begge konseptene ble foreslått droppet. Moss nærings- og industriforening og Fylkesmannen i Østfold har også gått mot planene. Det er dannet store folkelige aksjonsgrupper på begge sider av fjorden som til sammen samler 10 000 medlemmer.
- I 1589 ble den skotske kongen Jakob VI (senere Jakob I av England) fraktet over fjorden.
- Første bil fraktet over fjorden tilhørte Sam Eyde. I 1907 var den med fergen «Bastø» og det tok en halv time å få den om bord – i dag går det på noen sekunder å laste en personbil.
- Lengste fergetur mellom Horten–Moss må ha vært med gamle «Bastø II», den gikk fra Moss 22. februar 1922, ble sittende fast i isen og brukte fem dager på turen til Horten. Samme tur tar i dag 30 minutter.
- Fergene fikk radioforbindelse med land i 1959.
- Med et par unntak har det bare vært mindre uhell. I 1957 ble et mindre fartøy pårent av en av fergene, og i juni 1967 kolliderte «Bastø III» med «Uranus» av Bergen. Det ble skader på begge fartøy, men ingen alvorlige personskader.
- Den største fergen som har trafikkert strekningen, er MS «Vestfold». Den tok 250 personbilenheter, og var 120 meter lang, tonnasjen var 8383 bruttotonn. «Vestfold» går i dag i Messinastredet i Italia.
- For de fleste på Østlandet er fergen Horten–Moss kjent som «Bastøferja». Selv om mange av fergene har hatt navnet Bastø, så har navnet aldri blitt brukt av selskapene som har trafikkert ruten.
- Bastø/Bastøy er en øy nær Horten, men Bastøfergen går ikke dit.
- Hva er forut og akterut på fergene? Dagens pendelferger er tilnærmet like i begge ender, men «Bastø I» og «Bastø II» har skorstein i «Hortensenden», altså går de forover når de går fra Horten til Moss. Tilsvarende «bakker» de når de går til Horten. «Bastø III» har skorstein i begge ender, så for å vise hva som er forut og akterut er det skrevet «Fore» og «Aft» på innsiden av visiret.
- De to fergene som går i kontinuerlig rute, går hver en distanse på rundt 45 000 nautiske mil i året – nesten halvannen jordomseiling.
- Bastøfergen var et av skjøtene man kunne kjøpe i den første norske utgaven av Monopol, som hadde dampskipselskap og fergeruter i stedet for jernbanestasjoner.
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
