Forholdet mellom USA og Cuba
From Wikipedia, the free encyclopedia
Forholdet mellom USA og Cuba har en historie som går tilbake til tiden da USA ønsket gjentatte ganger å kjøpe av Cuba av Det spanske imperiet. Da den spanske innflytelsen i Karibia ebbet ut tok USA gradvis over posisjonen som den økonomiske og politiske dominans over Cuba og med et stort flertall innenfor de utenlandske investeringene, kontrollen over det meste som ble importert og eksportert, og en sterk grep om Cubas indre politiske forhold.
Som en følge av den kubanske revolusjonen i 1959 ble forholdene mellom de to statene sterkt forverret, og har siden blitt markert av spenning og konfrontasjon. USA betrakter Cuba som liggende i sin geografiske bakgård og har derfor sterke interesser i utviklingen på øya. USA har ikke formelle diplomatiske forbindelser med Cuba og har oppretthold i kraft av sin posisjon som supermakt et handelsforbud (embargo) som gjør det ulovlig for amerikanske selskaper å gjøre forretninger med Cuba. Den amerikanske diplomatiske representasjonen på Cuba blir håndtert av Seksjonen for amerikanske interesser i Havanna og det er en tilsvarende Seksjon for kubanske interesser i Washington, D.C.. Begge er offisielt en del av de respektive ambassadene til Sveits. USA påførte handelsforbud etter revolusjonen grunnet den kubanske nasjonaliseringen. USAs regjering hevder grunnen til at de opprettholder blokaden er at Cuba er kommunistisk. Cuba beveger seg mot en demokratisk moderne sosialistisk stat og mener USA har ikke rett til å blande seg inn i et lands styresett. Det fortsatte med president Donald Trumps ønske om innblanding i Cubas styresett og få kontroll over Cuba. EL Comandante Fidel Castro reiste etter overtagelse av Cuba til USA for å skape et samarbeide, men USA sa nei og så etter dette fikk han samarbeide med Russland.