Foton
elektromagnetiske elementærpartikler / From Wikipedia, the free encyclopedia
Foton er i kvantemekanikken et kvant av elektromagnetisk stråling. Det er dermed en partikkel med bestemte egenskaper. Fotoner beveger seg alltid med konstant fart lik lysets hastighet. Det var Albert Einstein som gjennom sine studier av sort stråling på begynnelsen av 1900-tallet kom frem til at lys hadde egenskaper som om de var partikler med bestemt energi og impuls. Albert Einstein bygget videre på Max Plancks arbeid i det som senere skulle bli kjent som kvantemekanikk. Dette ble eksperimentelt verifisert rundt 1923 ved Compton-spredning. Fotonet betegnes ved den greske bokstaven γ (gamma), da det tidlig viste seg at den radioaktive gammastrålingen var elektromagnetisk stråling med meget høy energi.
Fotonet var den første, kjente «kvantepartikkel» som har både bølge- og partikkelegenskaper. Derfor ble det snart stilt spørsmål om vanlige partikler også ville ha bølgeegenskaper. Det førte i 1924 at Louis de Broglie foreslo at også elektronet kunne beskrives som en materiebølge. Kort tid deretter fant Erwin Schrödinger den riktige bølgeligningen som gjelder for alle partikler. En fullstendig kvantemekanisk beskrivelse av fotonet ble gitt av Paul Dirac i 1927. Dette arbeidet markerte begynnelsen på moderne kvantefeltteori som beskriver alle elementærpartikler.
Navnet foton kommer fra gresk phos for «lys». Det er den amerikanske kjemikeren Gilbert N. Lewis som vanligvis blir gitt æren for å ha foreslått dette i 1926. Men på 2010-tallet ble det påvist at navnet var allerede lansert av andre flere år tidligere.[1]