![cover image](https://wikiwandv2-19431.kxcdn.com/_next/image?url=https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/00/Francisco_Vidal_y_Barraquer.jpg/640px-Francisco_Vidal_y_Barraquer.jpg&w=640&q=50)
Francisco de Asís Vidal y Barraquer
From Wikipedia, the free encyclopedia
Francisco de Asís Vidal y Barraquer (født 3. oktober 1868 i Cambrils nær Tarragona i Spania, død 13. september 1943 i Foyer Saint'Elizabeth, Fribourg i Sveits) var en av den katolske kirkes kardinaler, erkebiskop av Tarragona 1919–1943, i eksil siden 1946.
Francisco de Asís Vidal y Barraquer | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Joseph Marius Vidal, Francisco Vidal y Barraquer 3. okt. 1868[1][2][3][4] ![]() Cambrils[1] | ||
Død | 13. sep. 1943[2][3][4]![]() Fribourg | ||
Beskjeftigelse | Teolog, katolsk prest (1899–), politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Barcelona | ||
Nasjonalitet | Spania | ||
Medlem av | Real Academia de la Historia | ||
Utmerkelser | Æreslegionen[5] | ||
Våpenskjold | |||
![]() | |||
Han ble kreert til kardinal av pave Benedikt XV i 1921, og deltok i konklavet 1922 som valgte Pius XI, og i konklavet 1939 som valgte Pius XII.
Under den spanske borgerkrig var han en kort stund i fangenskap og hans liv var i fare. Han ble utvist og sendt i eksil av spanske myndigheter i august 1936 og slo seg ned i kartheuserklosteret Farneta ved Lucca i Italia, og tilbragte somrene i Sveits. Han var katalonier, hadde vært på god fot med de republikanske myndigheter i Cataluña, og støttet ikke nasjonalistsiden under borgerkrigen.[6] Dette var bakgrunnen for at generalissimo Francisco Francos regjering utviste ham og nektet ham å vende tilbake og lede sitt erkebispedømme Tarragona.