Frans av Assisi
katolsk helgen / From Wikipedia, the free encyclopedia
Frans av Assisi, den hellige Frans (it. San Francesco d'Assisi), egentlig Giovanni Francesco di Bernardone (født 5. juli 1182 i Assisi, Umbria, Italia, død 3. oktober 1226 utenfor Assisi) var en italiensk ordensgrunnlegger, og ble erklært helgen 1228.
Frans av Assisi | |||
---|---|---|---|
Født | Giovanni di Pietro di Bernardone 5. juli 1182[1] Assisi | ||
Død | 3. oktober 1226 utenfor Assisi | ||
Beskjeftigelse | Lyriker, diakon, forfatter av religiøs litteratur, skribent, predikant, misjonær, regular cleric, Roman Catholic cleric, organisasjonsgrunnlegger, pilegrim, teolog, mystiker, founder of Catholic religious community (Fransiskanerordenen) | ||
Embete |
| ||
Far | Pietro di Bernardone dei Moriconi | ||
Mor | Pica de Bourlemont | ||
Gravlagt | Basilica di San Francesco | ||
Helligkåret | 1228 | ||
Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
Festdag | 4. oktober | ||
Vernehelgen | Skytshelgen for Italia, byen Assisi, bispedømmet Basel, for fransiskanere, de fattige, sosialarbeid, miljøvern og økologer, kjøpmenn, skreddere, vevere, tøyhandlere, linhandlere, tapethandlere, skipbrudne og straffanger; for lamme og blinde; mot hodesmerter og pest; for dyr og dyrevernere | ||
I kunsten | Fremstilt i munkekutte. Attributt; krusifiks, hodeskalle, jordkule, rikseple, sammenstyrtede hus, liljestav, lam eller ulv. | ||
Han er kjent som grunnlegger av fransiskanerordenen (Ordo Fratrum Minorum, O.F.M.). Hans ettermæle er ut over dette todelt: dels huskes han som ekstatisk mystiker, som var den første kjente helgen som mottok stigmata; dels huskes han som de fattiges og sykes venn, og som en forkjemper for et konsekvent fattigdomsideal for sin orden.[2]
Hans eget forfatterskap er beskjedent, og består i hovedsak av forordninger for ordenslivet. Den mest kjente teksten er Solsangen Canticum fratris solis som han skrev i klosterhaven i San Damiano i 1224, og denne er regnet som det første betydningsfulle dikt på italiensk. Diktet ble senere endret til en salme, i norsk versjon kalt Takk, gode Gud, for alle ting (Olov Hartman/Eyvind Skeie, Norsk Salmebok nr, 290).[3]
Hans minnedag feires den 4. oktober og er markert med et halvkors på primstaven.