From Wikipedia, the free encyclopedia
Fuglefangst har lange tradisjoner som binæring for fiskerbønder på Færøyene. Fuglefangsten var først og fremst en del av naturalhusholdningen, og mistet betydning ved industrialiseringen av fiskeriet og innføringen av pengehusholdning på 1900-tallet.[1][2][3][4] Produkter fra fuglefangst er kjøtt, egg og fjær, men bare fjærene har vært eksportert i nevneverdig omfang. På færøysk omtales aktiviteten som fleyggj, jamfør verbet fleyga, «å fange fugl», eller som fuglaveiða, «fugleveide». Det dominerende jaktbyttet er, og har vært, lundefugl, som på 2000-tallet hekker i om lag 550 000 par i fuglefjell langs kysten på Færøyene.[5]
Den vanligste fangstmetoden har vært bruk av en fleygastong, en 6 alen (3,6 meter) lang stang av bambus eller glassfiber med en håv i enden. Stangen har en pigg i motsatt ende, slik at den kan festes i bakken. Stangen anvendes derfor også som støtte under klatringen. Fuglefjellene er gjerne 300–500 meter høye, og det har derfor vært vanlig å fire seg ned med tau, hvis det ikke er tilrådelig å stå på toppen. Med ansiktet vendt mot fjellveggen kan fangstmannen fire seg ned, mens 5–6 mann holder i tauet. Fangstmannen bruker stangen til å svinge seg inn på hyllene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig, kan han feste et ytterligere tau til en robåt nedenfor, og svinge opptil 30–40 meter. For at den ikke skal unnslippe, må fuglen fanges bakfra. Når fuglen har fløyet inn i nettet, må fangstmannen vri om nakken på den raskest mulig og gjøre seg klar til neste.[6]
En annen fangstmetode er fygling, der man bruker en kortere fyglingarstong med et større nett. Fangstmannen kryper bortover fjellhyllene og kaster nettet over hekkende fugler, og kan fange 8–10 fugler i ett kast. Metoden er imidlertid beskrevet som «ødeleggende for rugefugl og unger som rives lett utfor». For å unngå å true bestanden, gikk metoden stort sett ut av bruk i første halvdel av 1900-tallet. Av samme grunn forbød man bruk av skytevåpen i nærheten av fuglefjell, selv om man har skutt fugler til sjøs.[6]
For lundefugler, som holder til i små jordhuler, er det brukt en liten stokk med en krok i enden. Å draga lunda brukes således for å få fuglen ut av hulen, men hvis fangstmannen ikke slår den raskt i hjel, vil den gå til angrep. Ettersom fangstmannen må sitte på huk eller knærne, er han særlig utsatt for å skli på guano eller løst jorddekke på berghyllene.[6] Hunder har vært brukt til å markere huler med fugler i. Den eldste skriftlige kilden som viser til denne fangstmetoden, er Hundebrevet fra andre halvdel av 1300-tallet.[7]
Færøyenes eneste bestand av havsule finnes på Mykines, der man fanget den store fuglen mens den sov om natten. Fangstmannen firte seg ned på berghyllene og vred om nakken på flest mulig fugler før noen gikk til angrep. Nattemørket gjorde fangsten særlig risikabel. Man pleide å fange 400–500 havsuler i året på Mykines.[6][8][9] Havlireunger har vært regnet som en delikatesse, og langt på vei blitt fanget på samme måte som lundefugler, men kan også fanges på nattestid når den er eldre og sitter utenfor hulen.[7]
På 1900-tallet begynte helsemyndighetene å uttrykke bekymring for fangstmennenes arbeidsforhold.[10]
De viktigste stedene for fuglefangst har ligget nord og vest på øyene. Ellers kan nevnes nord for Vestmanna på vestkysten av Streymoy, mellom Gásadalur og Slættanes på Vágar, mellom Eiði og Gjógv på Eysturoy samt holmen Trøllhøvdi ved Sandoy, i tillegg til øyene Mykines, Suðuroy, Stóra Dímun, Lítla Dímun, Kalsoy, Kunoy, Viðoy og Fugloy. Bonden på Stóra Dímun var alene om sitt fuglefjell.[6]
Niclas Hansen fra Mykines erindret å ha fanget om lag 100 lundefugler daglig, med en personlig rekord på 870.[11] Fra flere hold har det vært fortalt om fangstrekorder på rundt 1 000 fugler på én mann på én dag.[6][11][12]
Ifølge Emilius Løbners nedtegnelser ble det fanget 4 200 fugler på Norðoyar i 1813, hvorav halvparten på Viðareiði.[13] Disse tallenes pålitelighet er trukket i tvil.[14] Rundt år 1900 fanget man rundt 70 000 lundefugler årlig på Mykines, og i noen år nærmere 100 000 på Viðoy.[12] I 1939 estimerte man en årlig fangst av 200 000 lundefugler og 140 000 lomvier på Færøyene.[12] I 1940-årene estimerte man stadig en årlig fangst på 250 000 fugler.[6]
En annen form for fuglejakt foregikk i årene 1741–1881. Alle menn utenfor Tórshavn var pålagt å levere inn ett nebb fra rovfugler eller to nebb fra visse andre fugler i året, hvilket ble kalt nebbtoll. Manglende innlevering medførte bøter.[15]
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.