Fylkeskommune

Fylkeskommune (nordsamisk: fylkkasuohkan eller fylkkagielda; sørsamisk: fylhkentjïelte; kvensk: fylkinkomuuni) er det regionale folkestyrte forvaltningsnivået i Norge. Fylkeskommunen har forvaltnings- og tjenesteproduserende oppgaver innen et fylke. Fylkeskommunen er underlagt politisk styring, med fylkestinget som øverste organ. Fylkestinget velges direkte av fylkets innbyggere hvert fjerde år, ved kommune- og fylkestingsvalg.

Artikkelen inngår i serien om Norske kommuner
Politisk
Kommuneloven • Kommunestyre • Kommunevalg • Formannskap • Ordfører • Kommunal parlamentarisme
Historie
Formannskapslovene • Kommunestruktur • Skilsmissekommune • Tidligere kommuner
Se også
Norges kommuner • Kommune • Norges fylker • Fylkeskommune • Kommunaldepartementet • Norges politiske system • Norges historie

Fylkesordfører leder fylkestinget og er fylkeskommunens øverste leder. Fylkeskommunene kan styres enten etter formannskapsmodellen eller etter en parlamentarisk modell. Fylkesrådmannen er fylkeskommunens administrasjonssjef der hvor formannskapsmodellen benyttes, mens fylkesrådet leder administrasjonen i fylkeskommuner med parlamentarisk styring. Det er elleve fylkeskommuner i Norge, inkludert Oslo kommune, som både er primærkommune og fylkeskommune.

Den statlige administrasjonen i fylkene er Statsforvalteren, inntil 2021 kalt Fylkesmannen, som utfører forvaltningsoppgaver på vegne av departementene. Statsforvalteren fører tilsyn med kommunenes og fylkeskommunens virksomhet innen sitt område, og er klageinstans for mange typer kommunale vedtak.