Færøyenes geografi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Færøyenes geografi bærer preg av at det er en øygruppe langt mot nord. Øyene ligger nord for Hebridene, nordvest for Shetland, vest for Norge og sørøst for Island.
Kjappe fakta Areal – Totalt – Land – Vann, Høyder – Høyeste – Laveste ...
Færøyene | |||
---|---|---|---|
62°00′N 06°47′V | |||
Areal – Totalt – Land – Vann | 1 399 km² 1 399 km² 0 km² | ||
Høyder – Høyeste – Laveste | Slættaratindur 880 Atlanterhavet 0 m | ||
Kystlinje | 1 117 km | ||
Høyde o.h. | 880 meter | ||
Klima | Subarktisk maritimt klima (Arktisk i noen av fjellene | ||
Terreng | Ulendt og steinete med noen lave topper, klipper langs mesteparten av kystlinjen. Mange fjorder, med sterke tidevannsstrømmer i de smale passasjene mellom øyene | ||
Naturressurser | Fiske, Hvalfangst, vannkraft, muligens olje og gassforekomster | ||
Arealbruk – Dyrket mark – Annet | 2,14 % 97,86 % (2001 estimat) | ||
Lukk
Øygruppen er med sine 18 øyer og 11 holmer, fra Enniberg på Viðoy i nord til Sumbiarsteinur sør for Suðuroy, 118 km lang. Kystlinjen er på 1 117 km. Særlig vestkysten er markant med sine høye, loddrette fuglefjell. Den gjennomsnittlige fjellhøyden er 300 m over havet. Slættaratindur er det høyeste fjellet med sine 880 meter over havet. Enniberg (754 m) er Europas nest høyeste havklippe.
Lengste avstand til kysten er 5 km. De fleste bebyggelser ligger beskyttet på østkysten ved en bukt eller fjord, unntatt Fámjin og Sumba, som er beskyttet av vestlige skjær.