From Wikipedia, the free encyclopedia
Den internasjonale arbeidersammenslutningen, senere kalt Den første internasjonale ble stiftet på en kongress i London 28. september 1864 etter initiativ fra franske og engelske arbeidere. Det ble avholdt årlige kongresser: London 1865, Genève 1866, Lausanne 1867, Brussel 1868, Basel 1869, Londen 1871, Den Haag 1872, Genève 1873 og Philadelphia 1876.
Den første internasjonale | |||
---|---|---|---|
Stiftet | 28. september 1864 | ||
Hovedkontor | London (–1873) New York (1873–) | ||
Grunnlegger(e) | George Odger, Henri Tolain, Edward Spencer Beesly | ||
Medlemmer | 6 500 000 | ||
Opphørt | 1876 | ||
Erstatter | Kommunistenes forbund | ||
Erstattet av | Den andre internasjonalen | ||
Internasjonalen var preget av konflikter mellem marxister og anarkister. Først lå Internasjonalens kontor i London. Det ble flyttet til New York i 1872.
Internasjonalen opprettet seksjoner i mange land og man lagde uttalelser om og organiserte støtte til tidens streiker og arbeidskonflikter og deltok til og med i Pariskommunens kamper 1871. I 1871 oppga Internasjonalen å ha 8 millioner medlemmer,[1] mens politiet mente tallet lå på 5 millioner.[2]
Internasjonalens fiender gjorde seg ofte overdrevne forestillinger om organisasjonen, som bare gjennom sin eksistens kunne sette skrekk i Europas borgerklasse på den tiden. Blant annet sirkulerte lenge et rykte om «Internasjonalens gull». Sikkerhetspoliti som ved en husransakelse trodde å ha funnet denne skatten i en kiste ble imidlertid skuffet da kisten bare inneholdt steinkull.[3]
|
|
|
George Douglas Howard Cole: 'Den sosialistiske tenkningens historie. Bind II: Marxismen og anarkismen' (Nisus Forlag, 2013) ISBN 9788291612102
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.