Günter Kunert

Günter Kunert (født 6. mars 1929 i Berlin, død 21. september 2019 i Kaisborstel^[16]) var en tysk forfatter som med sine verker i særlig grad gjenspeiler litteraturen i de to tidligere tyske statene Vest-Tyskland og DDR. Hans litteratur representerer kompleksiteten i deres interaksjoner under den kalde krigen, såvel som i det gjenforente Tyskland.^{[trenger referanse]}

Günter Kunert
Født		6. mars 1929[1][2][3][4] Berlin[5]
Død		21. sep. 2019[6][2][3][7] (90 år) Kaisborstel
Beskjeftigelse		Skribent,[8] manusforfatter, lyriker,[8] skuespiller,[8] billedkunstner[8]
Parti		Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (1948–1977)[9]
Nasjonalitet		Tyskland Øst-Tyskland
Språk		Tysk[10][11][12]
Medlem av		Deutsche Akademie für Sprache und Dichtung Verein Deutsche Sprache[13]
Utmerkelser		10 oppføringer Mainzer Stadtschreiber (1990) Stort fortjenstkors med stjerne av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden America Award in Literature (2009) Heinrich Heine-prisen (1985) Heinrich-Mann-Preis (1962)[14] Byskriver i Bergen, Frankfurt a. M. (1983) Georg-Mackensen-Literaturpreis (1979) Ernst-Robert-Curtius-Preis (1991) Preis der Frankfurter Anthologie (2011) Friedrich-Hölderlin-Preis (1991)[15]
Viktige verk		Wahrzeichen oder Momentaufnahme aus Amerika, Ein anderer K.
IMDb		IMDb
Signatur
Günter Kunert på Commons

Kunert hadde jødisk mor og kunne grunnet antisemittiske lover i nazitiden ikke studere utover grunnskolen.^[17] I 1948 ble han medlem av Det sosialistiske enhetspartiet i DDR, men medlemskapet ble trukket tilbake i 1977 fordi han hadde underskrevet et protestbrev da Wolf Biermann ble fratatt sitt DDR-statsborgerskap i 1976.^[18]

I 1979 fikk han tillatelse til å forlate DDR, og han slo seg ned sammen med konen Marianne i Kaisborstel, ikke langt fra Itzehoe i Vest-Tyskland.^[18]

Han skrev over 1 000 dikt, tallrike essays og reisebøker, to romaner samt fortellinger, barnebøker og hørespill.^[19] For sine 150 bøker fikk han en rekke priser.^[19]

Han var gift to ganger: med Marianne i femti år (til hennes død), og med Erika da han var over åtti år gammel.^[20]