Galicja
historisk og gografisk region i Sentral-Europa / From Wikipedia, the free encyclopedia
Galicja[lower-alpha 1] er en historisk region i østlige Sentral-Europa, som er delt mellom Polen og Ukraina. Galicja omfatter Karpatenes nordskråning og deler av flatlandet nordenfor. Den vestlige delen ligger innenfor Wisłas nedbørsfelt, mens den østlige ligger innenfor Dnestrs nedbørsområde.[2]
Området var bebodd av østslavere fra tidlig middelalder og i det 12. århundre ble Fyrstedømmet Halytsj opprettet, som mot slutten av århundret ble slått sammen med Volynia til å danne Fyrstedømmet Halytsj-Volynia. Fra 1387 til 1772 kom området under Polen (fra 1434 det rutenske voivodskap), med hovedstad i Lwów (Lviv). Under Polens første deling ble området annektert av Østerrike i 1772, med det nye navnet Kongedømmet Galicja og Lodomeria, eller bare Galicja. Galicja ble den største, mest befolkede, og nordligste provinsen av Østerrike, og forble under østerriksk styre frem til sammenbruddet av Østerrike-Ungarn mot slutten av første verdenskrig.
Galicja består av to deler: Lille-Polen med Krakow og det egentlige Galicja med Lodomeria. Navnet Lodomeria er latinsk avledning av bynavnet Vladimir (russisk) som er den nåværende Volodymyr (ukrainsk, Wlodzimierz på polsk). Det østlige området har også blitt kalt Rødrussland eller Røde Ruthenia.[3] Under habsburgernes styre var de største folkegruppene etnisk polske, etnisk ukrainere (kalt ruthenere av habsburgerne), etnisk tyske og jøder. Etnisk polakker dominerte området politisk. Tidlig av 1800-tallet var den galicjske bevegelsen orientert mot Russland og anså ruthenerne som etnisk sett en slags russere. Rundt 1900 kom en ny generasjon som betraktet galicjerne som en slags ukrainere og de så for seg Øst-Galicja som kjernen i en fremtidig ukrainsk stat. I Russland var det liten politisk frihet og en del ukrainske nasjonalister slo seg ned i Galicja som var habsburgsk.[4]:236 På slutten av 1800-tallet flyttet et stort antall jøder, såkalte østjøder, fra fattigdommen i Galicja til hovedstaden Wien.[5] Wien virket tiltrekkende på jødene blant annet fordi det kulturelt var en tysk by.[6]
I 1869 hadde Galicja 5,48 millioner innbygger og i 1910 7,97 millioner. I det vestlige Galicja (vest for elven San) var 88 % av innbyggenre katolske polakker og 8 % var jødiske (213.000 innbyggere i 1910). I øst var 60 % av befolkningen gresk-katolske (hovedsakelig rutenske/ukrainske) og 12 % var jødiske (660.000 innbyggere i 1910); etniske ukrainere dominerte landsbygda mens jøder og etniske polske dominerte byene.[7]