Ganymedes (måne)
en av Jupiters fire store måner / From Wikipedia, the free encyclopedia
Ganymedes, eller Jupiter III, er en av Jupiters måner. Den er den syvende månen og den tredje galileiske månen utover fra Jupiter.[7] Månen fullfører et omløp på 7,15 jorddager og har 1:2:4-baneresonans med månene Europa og Io. Diameteren på 5 268 km gjør Ganymedes til den største månen i solsystemet; 2 % større enn Saturns største måne Titan, som er nest størst. Massen er 2,02 ganger massen til månen.[8] Ganymedes er 8 % større enn planeten Merkur, men massen er kun 45 % av Merkurs.[9]
Ganymedes | |||||||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Bilde av Ganymedes anti-jovianske halvkule. Foto: Galileo | |||||||||||
Oppdagelse | |||||||||||
Oppdaget av | Galileo Galilei | ||||||||||
Oppdaget | 7. januar 1610. [1][2][3] | ||||||||||
Baneparametre | |||||||||||
Periapsis | 1 069 200 km[lower-alpha 1] | ||||||||||
Apoapsis | 1 071 600 km[lower-alpha 2] | ||||||||||
Store halvakse | 1 070 400 km 0,00716 AE[4] | ||||||||||
Eksentrisitet | 0,0013[4] | ||||||||||
Omløpstid | 7,15455296 jorddøgn[4] | ||||||||||
Inklinasjon | 0,2°[lower-alpha 3] | ||||||||||
Moderplanet | Jupiter | ||||||||||
Fysiske egenskaper | |||||||||||
Gjennomsnittlig radius | 2 634,1 ± 0,3 km[S 1] 0,41345 × jordens | ||||||||||
Overflatens areal | 87 000 000 km²[lower-alpha 4] 0,17056 × jordens | ||||||||||
Volum | 76 000 000 000 km³[lower-alpha 5] 0,07016 × jordens | ||||||||||
Masse | 148 190 000 000 000 000 000 000 kg[S 1] 0,02481 × jordens | ||||||||||
Middeltetthet | 1,936 g/cm³[S 1] | ||||||||||
Gravitasjon ved ekvator | 1,428 m/s² 0,146 g[lower-alpha 6] | ||||||||||
Unnslipningshastighet | 2,741 km/s[lower-alpha 7] | ||||||||||
Rotasjon | Bundet | ||||||||||
Aksehelning | 0–0.33 °[S 2] | ||||||||||
Overflaterefleksjon | 0.43 ± 0.02 [5] | ||||||||||
| |||||||||||
Tilsynelatende størrelsesklasse | 4,61[lower-alpha 8] | ||||||||||
Atmosfæriske egenskaper | |||||||||||
Sammensetning | oksygen[S 5] |
Ganymedes er sammensatt av omtrent like mengder av silikatstein og vann i en fase av is. Månen er fullt differensiert med en jernrik flytende kjerne. Et saltvannshav antas å eksistere nær 200 km under overflaten, klemt mellom lag av is.[10] Overflaten er sammensatt av to hovedtyper av terreng. Mørke regioner mettet med nedslagskratre er datert til fire milliarder år siden og dekker ca. en tredjedel av overflaten. Litt yngre, lysere regioner med avskjærende fordypninger og åsrygger dekker den resterende overflaten. Det lyse terrengets geologi skyldes trolig tektonisk aktivitet forårsaket av tidevannsoppvarming.[S 1]
Ganymedes er den eneste kjente satellitten i solsystemet med en magnetosfære, sannsynligvis dannet gjennom konveksjon i den flytende jernkjernen.[S 6] Magnetosfæren er begravd i Jupiters mye større magnetfelt og er koblet til det gjennom åpne feltlinjer. En tynn atmosfære av oksygen inkluderer O, O2 og muligens O3 (ozon)[S 5] og en mindre bestanddel av hydrogen. Det er ukjent om en ionosfære er forbundet til atmosfæren.[S 7]
Ganymedes kan ha blitt observert av den kinesiske astronomen Gān Dé (甘德) sommeren 365 f.Kr.[S 8] Den første sikre observasjonen ble gjort av Galileo Galilei den 7. januar 1610.[1][2][3] Månens navn ble raskt foreslått av astronomen Simon Marius, og hentyder til den mytologiske Ganymedes, munnskjenken for de greske gudene og Zevs elsker i Olympos.[11] Pioneer 10 var i 1973 det første romfartøyet som undersøkte Ganymedes i detalj,[12] og det er blitt etterfulgt av seks andre romsonder.
Ganymedes deler navn med nærjordsasteroiden 1036 Ganymed.