Gojoseon
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gojoseon (koreansk uttale: [kodʑosʌn]) var et gammelt koreansk kongedømme. Ifølge Samguk Yusa og andre nedskrevne kilder fra middelalderen,[1] ble Gojoseon grunnlagt i år 2333 f. Kr. av Dangun Wanggeom, som etter den koreanske skapelsesmyten var barnebarnet til den himmelske skaper, Hwanin. Kongedømmet lå ved Liaoelva og den nordre delen av Koreahalvøya.
Gojoseon | |||
---|---|---|---|
Gojoseon Hangul: 고조선 Hanja: 古朝鮮 RR: Gojoseon MR: Kojosŏn | |||
Tidligere land/nasjon | |||
Grunnlagt | 2333 f.Kr. (Julian) | ||
Opphørt | 108 f.Kr. | ||
Hovedstad | Wanggeom-seong | ||
Areal | 80 000 km² | ||
Styreform | Monarki | ||
Statsoverhode | Dangun Wanggeom 2333 f. Kr.? - ? Wiman 194 f. Kr. – ? | ||
Offisielle språk | Koreansk | ||
Statskirke | Koreansk shamanisme | ||
Eksisterte | 2333 f. Kr. – 180 f. Kr. | ||
Arkeologiske bevis for at Gojoseon har eksistert er funnet i form av kopper og kar fra periodene Jeulmun og Mumun rundt 1500 f. Kr., da halvøya var befolket av små grupper mennesker som livnærte seg av jordbruk. Lokal bronseproduksjon begynte rundt 700-tallet f.Kr. Basert på samtidige kilder, mener moderne historikere at det utviklet seg fra en løs føderasjon til et mektig kongedømme mellom 600-tallet og 300-tallet f.Kr..
Go (고, 古), betyr «tidlig», og ble gitt for å skille det fra det senere koreanske kongedømmet Joseon (romanisert til Chosŏn).