Gudrød Veidekonge
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gudrød Halvdansson Veidekonge (norrønt: Guðrøðr veiðikonungr), født ca. 780 død ca. 821, var ifølge Snorre Sturlason[2] konge over Vestfold, Romerike og halve Vingulmark (omtrent dagens Østfold). Gudrød var (ifølge Snorre) sønn av Halvdan Øysteinsson den gavmilde og Liv Dagsdatter, og far til Olav Geirstadalv Gudrødsson og Halvdan Svarte. Frem til ca. 815[3] var han gift med Alvhild Alfarinsdatter (f. 790[4]), og deretter med Åsa Haraldsdatter.
- For artikkelen om den danske sagnkongen med samme navn, se Gudrød Sigfredsson Veidekonge.
Gudrød Veidekonge | |||
---|---|---|---|
Død | 9. århundre | ||
Beskjeftigelse | Høvding | ||
Ektefelle | Åsa Haraldsdatter Alfhild | ||
Far | Halvdan Øysteinsson den gavmilde | ||
Barn | Halvdan Svarte[1] Olav Geirstadalv Gudrødsson[1] |
Gudrød fikk halve Vingulmark som medgifte da han giftet seg med Alvhild, datter av kong Alvarin Alvheim fra Alvheim (Bohuslän).
Etter Alfhilds tidlige død, la Gudrød ut på frierferd til Agder, etter datteren til kong Harald Granraude, Åsa. Harald avviste ham og Gudrød svarte med å ta livet av ham og hans sønn Gyrd, for så å røve med seg Åsa og ta henne til ektemake.
Gudrød ble myrdet av dronning Åsas skosvein på ordre fra Åsa for mordet på hennes far og bror, og for å ha voldtatt henne.
Gudrøds tilnavn Veidekonge kan oversettes «jegerkonge».