Gullgubbe
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gullgubbe er en type kunstgjenstand fra merovingertida. Den er laget av en tynn plate av gull, som regel mellom en og to kvadratcentimetre stor. Motivet er presset inn i relieff og forestiller ofte en mann og en kvinne vendt mot hverandre, av og til i omfavnelse. Gullgubber er også kjent med motiver av enkeltindivider eller dyr, mens andre plater er klippet ut av gullblikk, men ikke preget.
Gullgubbene er datert til perioden fra slutten av folkevandringstid og fram til tidligste vikingtid, med et tyngdepunkt i merovingertid, og er funnet i alle de skandinaviske landene. De blir som regel funnet i takbærende stolpehull etter langhus, og settes som regel i forbindelse med lokale maktsentra. Et fåtall gullgubber har også blitt påvist i forbindelse med gravfunn. Gullgubbenes funksjon er ikke kjent, men det antas at de kan være nedlagt i ritualer som har markert ættens høye status.
Det er kjent rundt 3000 gullgubber fra rundt 30 funnsteder i Skandinavia. Ved boplassen Sorte Muld på Bornholm, har man funnet ikke mindre enn 2350, mens over 100 ble funnet på Lundeborg ved Gudme på Fyn. Relativt få gullgubber har foreløpig blitt funnet i Norge. De største funnene er 29 stykker fra Hov i Oppland, nær Vingrom kirke, i utgravninger fra 1993 til 2008 og 22 gullgubber fra Mære kirke i utgravninger på 1960-tallet. Utgravningen på Hov i Oppland er ennå ikke vitenskapelig publisert, men i flere intervjuer har både arkeologen som fant de første gullgubbene i 1993, Tom Haraldsen fra Mjøsmuseet, og professor emeritus Heid Gjøstein Resi ved KHM bekreftet at antallet er 29 gullgubber. Noen få er hele, men mange er deformert eller har brettet inn et hjørne. Samtlige gullgubbemotiver fra Hov i Oppland er såkalte «dobbeltgubber», det vil si avbildning av en mann og kvinne som står i relieff mot hverandre.