Gustav Indrebø
From Wikipedia, the free encyclopedia
Gustav Ludvig Indrebø (født 17. november 1889 i Samnanger, død 3. august 1942) var en norsk filolog og historiker som skrev mye om stedsnavn.[3]
Gustav Indrebø | |||
---|---|---|---|
Født | 17. des. 1889 Samnanger kommune | ||
Død | 3. aug. 1942[1][2] (52 år) | ||
Beskjeftigelse | Lingvist, filolog, oversetter, bibeloversetter | ||
Søsken | Ragnvald Indrebø | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Arbeidssted | Universitetet i Bergen |
Etter examen artium i 1908 og eksamen fra lærerskole i 1910 var han lærer i tre år, studerte så filologi ved Det Kongelige Frederiks Universitet i Kristiania som ga en cand.philol. i 1917 på en avhandling om Fagrskinna, et skrift om diverse konger fra 1200-tallet. Han ble amanuensis (en som foreleser) ved Riksarkivet, studerte i København og Berlin, før han i 1921 ble dosent i norrøn filologi. Samme året grunnla han et arkiv over norske stedsnavn sammen med professorene Magnus Olsen og Edvard Bull d.e.. En avhandling om navn på innsjøer i Oppland ga ham en doktorgrad i 1925. I 1930 ble han professor ved Bergens Museum i vestnorsk språkgranskning. Han var målmann og leder for Noregs Mållag fra 1930 til 1932. Fra 1923 til 1929 hadde han vært formann i forlaget Det Norske Samlaget. Med sin bror biskop Ragnvald Indrebø utferdiget Gustav Det Norske Bibelselskaps oversettelse av Bibelen til nynorsk som kom ut i 1938, den såkalte «Indrebøbibelen».[4]