Håkan Lidman
From Wikipedia, the free encyclopedia
Erik Håkan Lidman (født 31. januar 1915 i Göteborg, død 6. juni 2000 i Estepona, Spania) var en svensk friidrettsutøver.
Håkan Lidman | |||
---|---|---|---|
Født | 31. jan. 1915 Göteborg | ||
Død | 6. juni 2000 (85 år) Estepona | ||
Beskjeftigelse | Friidrettsutøver | ||
Nasjonalitet | Sverige | ||
Sport | Friidrett | ||
Høyde | 189 centimeter | ||
Medaljeoversikt | ||
---|---|---|
Konkurrerte for Sverige | ||
Friidrett, hekkeløp | ||
EM i friidrett | ||
Gull | Oslo 1946 | 110 m hekk |
Sølv | Paris 1938 | 110 m hekk |
Under OL 1936 i Berlin tok Lidman fjerdeplassen på 110 meter hekk med tiden 14,5, slått av Forrest Towns (USA), Donald Finlay (Storbritannia) og Frederick Pollard (USA). Uten amerikanerne på plass var Finlay og Lidman også gullfavoritter foran EM 1938 i Paris. Finlay vant på ny europarekord (14,3) foran Lidman (14,5) og hollenderen Reindert Brasser (14,8). I 1940 satte Lidman ny europarekord med tiden 14,0, en rekord som ikke ble forbedret før i 1956. For denne prestasjonen ble Lidmann tildelt Svenska Dagbladets gullmedalje.[1]
Det første europamesterskapet etter andre verdenskrig ble arrangert i Oslo i perioden 22.–25. august 1946. De svenske friidrettsutøverne var mesterskapets forgrunnsfigurer. Lidman vant korthekken på tiden 14,6. Under OL 1948 i London kom Lidman til finalen på 110 meter hekk, tolv år etter hans første OL-deltakelse. I finalen endte han på sjetteplass med tiden 14,6.
Håkan Lidman ble svenske mester på 110 meter hekk hele fjorten ganger, fra 1934 til 1945, samt i 1947 og 1948. I 1946 stilte han ikke til start i det svenske mesterskapet, fordi han protesterte mot det svenske friidrettsforbundets utestengelse av enkelte utøvere på grunn av brudd på amatørbestemmelsene.