Harald Høffding
From Wikipedia, the free encyclopedia
Harald Høffding (født 11. mars 1843 i København, død 2. juli 1931 i København) var en dansk filosof, professor i filosofi ved Københavns Universitet fra 1883 til 1915 og dets rektor fra 1901 til 1902. Høffdings filosofiske hovedverk, Etik (1887), brukte for første gang begrepet human-etikk, som senere ble tatt i bruk som navnet på et sekulært livssyn i de skandinaviske landene.
Kjappe fakta Født, Død ...
Harald Høffding | |||
---|---|---|---|
Født | 11. mars 1843[1][2][3][4] København[5] | ||
Død | 2. juli 1931[1][2][3][4] (88 år) København[5] | ||
Beskjeftigelse | Filosof, selvbiograf, universitetslærer, teolog, psykolog | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
Søsken | Theodor Høffding (yngre bror) Victor Høffding (eldre bror) Otto Høffding (yngre bror) | ||
Parti | Radikale Venstre | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark[6] | ||
Medlem av | Kungliga Vetenskapsakademien Accademia Nazionale dei Lincei Det Kongelige Danske Videnskabernes Selskab (1884–)[7] Instituto de Estudios Catalanes (1916–) (corresponding member of IEC)[8] | ||
Utmerkelser | Dannebrogordenens hederstegn (1901)[7] Storkors av Dannebrogordenen (1919)[7] | ||
Lukk