Humanisme
filosofiske og etiske retninger som verdsetter mennesket / From Wikipedia, the free encyclopedia
Humanisme[lower-alpha 1] er en bred og vanskelig avgrensbar betegnelse som spenner over en rekke og ofte innbyrdes motstridende tankesystemer. Blant fellestrekkene er som regel en etisk filosofisk tilnærming som vil hegne om menneskeslektens iboende verdighet, og som legger stor vekt på de kvaliteter som kjennetegner mennesket som har en verdi i seg selv, og med evnen til fornuftig tenkning.
Humanisme inngår som en komponent i en rekke filosofiske systemer og er integrert i flere religiøse livsanskuelser. Etter andre verdenskrig har også en ikke-religiøs eller sekulær humanisme vokst fram, som i stadig større grad forbindes med ordet humanisme. Ikke-religiøs humanisme er et siste skudd på stammen til en mangfoldig tankeretning som har sine røtter i den italienske renessansen på 1300- og 1400-tallet. Begrepet humanisme ble først brukt i Tyskland tidlig på 1800-tallet, og da som et eget livssyn.
Humanisme ble i 2012 inntatt i Grunnloven som en del av Norges verdigrunnlag. Dag Hareide gir en definisjon av begrepet slik det er brukt i Norge i dag i etisk-filosofisk forstand i boken Hva er humanisme. Der utleder han en etikk som tar utgangspunkt i menneskeverdet som en samlende definisjon som kan knytte begrepet til ulike livssyn (både religiøse og sekulære) og ideologier. Begrepet er også brukt i betydningen humanistiske fag og om en praktisk livsholdning.