ISO 4217
From Wikipedia, the free encyclopedia
ISO 4217 er en internasjonal standard som beskriver valutakodene for offisielle valutaer, etablert av International Organization for Standardization (ISO). Kodene ble innført i 1978.
Standarden er bygd opp med tre bokstaver (versaler) og har blant annet gjort det mulig å standardisere databehandling av valuta, i og med at spesialtegn som ¥, €, $ og £ er gjort overflødige.
De første to bokstavene er de samme som i ISO 3166-1 alfa-2-landskoder (som er lik landskodene på Internett) og den tredje er normalt en forkortelse for pengeenheten. Slik blir for eksempel Japans valuta betegnet JPY (JP for Japan og Y for yen) og norsk valuta NOK (NO for Norge, K for kroner). Overnasjonale valutaer har også ISO-kode på tre bokstaver, der første bokstav er X og de to neste er en forkortelse for navnet på valutaen. Et viktig unntak til denne regelen er euroen, som har koden EUR.
I tillegg er det definert koder for verdifulle metaller (edelmetaller). Også for disse er første bokstav X og de to neste er grunnstoffets kjemiske symbol. For eksempel er ISO 4217-koden for gull XAU.