Innvandring
From Wikipedia, the free encyclopedia
Innvandring eller immigrasjon er det å «dra til og bosette seg i et fremmed land». Innvandring er en del av fenomenet folkevandring (migrasjon), som er bevegelse av folk mellom land. Personer som flytter fra et land til et annet, blir kalt utvandrere (emigranter) fra landet de har forlatt, og innvandrere i det landet de har kommet til.
I moderne sammenheng brukes begrepet om flytting over internasjonale grenser. Korttidsbesøkende og turister anses ikke som innvandrere. Flytting på tvers av landegrenser uten hjemmel i mottakerlandets lover kalles ulovlig innvandring.
All empiri tilsier at det har vært mennesker på flyttefot så lenge mennesker har eksistert, men den nyere tids forståelse av migrasjon er knyttet til lovverket i det landet som mottar innvandrere. Statsborgerskap i en nasjonalstat normalt gir et menneske en ukrenkelig rett til opphold i det landet, mens opphold for de som ikke er statsborgere er knyttet til bestemmelser i lover om innvandring.
Det globale nivå i innvandring er høyt i absolutte tall, men lavt relativt. I 2005 var det om lag 190 millioner immigranter på verdensbasis, noe som er rundt 3 % av verdens totale befolkning. Midtøsten, noen deler av Europa, små områder i Sørøst-Asia og noen få områder i Karibia har størst migrasjon.