Islamsk arkitektur
historie / From Wikipedia, the free encyclopedia
Den islamske arkitekturen har tradisjonelt vært orientert mot det abstrakte og geometriske, på samme måte som islamsk kunst i alminnelighet.
Islamsk kultur har en kontinuerlig historie på omkring 1 300 år, og geografisk utbredelse fra Spania til Indonesia, fra Sentral-Afrika til sør i Russland. Den omfatter på den måten mange ulike tradisjoner, enten man ser det fra sosiale, kulturelle, politiske eller endog religiøse synsvinkler. Alle disse innfallsvinklene har gjennom skiftende epoker satt sitt preg på den felles muslimske kulturtradisjonen. Arkitekturen har flere fellestrekk med kunsten innen det islamske kulturområdet: først det nonfigurative, dernest også trekk som symmetri, heldekkende geometriske mønstre på ytterveggene, arabesker, kalligrafiske ornament og klare farger.
Arkitektoniske trekk som forekommer i hele den arabiske verden er hypostylene, gårdsplassen med fontener og omkransende hvelvede nisjer, iwan (en portaltype), kuppelen som omkranses av minareter, og ikke minst mihrab, den rikt dekorerte nisjen i moskéen, som viser bønneretningen mot Mekka.