Jakt i middelalderen
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jakt i middelalderen var både en nødvendighet for folk flest og en fritidssyssel for adelen hvor menn jaktet ville dyr. Mens jakten var en viktig kilde for mat var det sjelden en hovedkilde. Jakt ble benyttet av alle samfunnsklasser, men fra høymiddelalderen ble jakt i sentrale Europa som England og Frankrike omformet til en stilisert fritidssyssel for adelen. Skogene i Frankrike og England ble regulerte og hvor vanlige folk ble strengt straffet hvis de ble grepet i å bedrive jakt på «kongens dyr». For adelen ble jakt mer enn bare en fritidssyssel, den ble et viktig område for sosial samhandling, hvor de kunne drive trening for krig, og deres eget adelige privilegium. I Norge var det vanskeligere å regulere jakt av naturlige årsaker, og samtidig var den norske adelen også langt mindre og med færre privilegier.
Som med heraldikk var også konvensjonene og ordforrådet for jakten opprinnelig fransk via videreførelsen av romersk eiendomslover til frankiske monarker og som ble spredt med den normanniske adelen til England i løpet av den siste halvdelen av 1000-tallet. Det eksisterer en rik corpus av middelalderpoesi og litteratur, manualer og håndbøker, kunst og seremonier som omhandler jakten, noe som blir økende kunstferdig på 1300-tallet og 1400-tallet som en del av det aristokratiske ordforrådet.