Japansk mytologi
From Wikipedia, the free encyclopedia
Japansk mytologi er et trossystem som omfavner shintoistiske og buddhistiske tradisjoner foruten jordbruksbasert folketro. Den japanske gudeverden er meget kompleks og har tallrike, kanskje opptil 8000 guder og ånder (kamier). Til tross for innflytelse fra oldtidens Kina er det meste av den japanske mytologien unik grunnet landets lange isolasjon fra omverden.
Hovedstrømmen av japanske myter, slik de anerkjent i dag, er basert på Kojiki, Nihonshoki og en del utfyllende bøker. Kojiki eller «Opptegnelser av gamle ting» er den eldste kjente bok om myter, legender og historie i Japan. Shintoshu forklarer opprinnelsen til japanske ånder fra et buddhistisk perspektiv mens Hotsuma Tsutae-opptegnelsene er en vesentlig annerledes versjon av mytologien. Et særlig trekk ved japansk mytologi er at den forklarer opprinnelsen til den keiserlige familie og gir den gudsstatus. Det japanske ordet for Keiser av Japan, tennō (天皇), betyr «himmelske hersker» (tegnet 天 betyr «himmel»).