Jobbetid
From Wikipedia, the free encyclopedia
Jobbetid er et begrep som, sammen med «jobbing», bredte om seg i Norge ved inngangen til det 20. århundre under Kristianiaboomen i 1890-årene[1] og senere under første verdenskrig 1914–1918. Det var en situasjon der man plutselig fikk en langt lavere produksjon enn etterspørsel etter de enkelte produkter, og forventningene var at situasjonen ikke ville bli løst på kort sikt. Situasjonen oppstod som følge av økt eksport til etterspørsel i krigførende land og høyere fraktkostnader.