Johannes Brahms
tysk komponist / From Wikipedia, the free encyclopedia
Johannes Brahms (1833–1897) var en tysk pianist og komponist. Han regnes som den mest betydningsfulle europeiske komponisten i andre halvdel av 1800-tallet, i sin tid sett på som Beethovens etterfølger. Komponistene Bach, Beethoven og Brahms er ofte nevnt sammen som «de tre B-er».
Johannes Brahms | |||
---|---|---|---|
Født | 7. mai 1833[1][2][3][4] Hamburg (Det tyske forbund)[5][6][7][8] | ||
Død | 3. apr. 1897[1][2][3][4] (63 år) Wien (Østerrike-Ungarn)[9][4][6][7] | ||
Beskjeftigelse | Komponist, dirigent, pianist | ||
Akademisk grad | Doctor of Music (1877) (æresdoktor, deles ut av: University of Cambridge)[6][10] | ||
Far | Johann Jakob Brahms[6] | ||
Mor | Johanna Henrica Christian jester[6] | ||
Søsken | Fritz Brahms[11] | ||
Nasjonalitet | Hamburg | ||
Gravlagt | Wiener Zentralfriedhof | ||
Medlem av | 6 oppføringer
Académie des beaux-arts (1896) (utanlandsk medlem)
Akademie der Künste Berlin (1874) Universitätssängerschaft Barden zu Wien Sängerschaft zu St. Pauli Jena Sängerschaft zu St. Pauli Jena et Burgundia Breslau in Münster Lese- und Redehalle der deutschen Studenten in Prag | ||
Utmerkelser | 8 oppføringer
Pour le Mérite for vitenskap og kunst (1886)[6]
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1874)[6] Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1877) Honorary doctor of the University of Wrocław (1879)[6] Æresdoktor ved universitetet i Cambridge (1877)[6] Æresborger av Hamburg (1889)[6] Leopoldsordenen (Østerrike) (1893)[6] Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst | ||
Periode | romantisk musikk | ||
Instrument | Piano,[12] cello,[12] valthorn[12] | ||
IMDB | IMDb | ||
Signatur | |||
I 1850-årene forsøkte Brahms å livnære seg som konsertpianist, men for å få endene til å møtes tok han i perioden 1857–1859 arbeid som klaverlærer, korleder og pianist ved Leopold IIIs fyrstehoff i Detmold. Takket være nøkterne materielle krav klarte han seg senere ved å gi konserter og selge noen komposisjoner til utgivelse. Etter at han opplevde seg urettferdig forbigått ved utnevnelsen av en ny orkesterleder i Hamburg, bosatte han seg i Wien og ble boende der resten av livet. Sitt store gjennombrudd fikk han med uroppføringen av Ein deutsches Requiem i 1868.
Brahms skrev for piano, kammerensemble, symfoniorkester, kor og sangstemme. Han var en dyktig pianist som ofte urframførte egne verk, og han samarbeidet med flere av sin tids ledende musikkutøvere, eksempelvis den virtuose pianisten Clara Schumann og fiolinisten Joseph Joachim.
Musikken hans var samtidig både tradisjonell og innovativ: Innenfor barokke og klassiske rammer skapte han en ny tilnærmingsmåte til harmoni og klangfarge som utfordret de rådende begrepene om tonal musikk. Brahms' musikk har vært utgangspunkt og inspirasjon for generasjoner av komponister, og mange av verkene hans er blitt en del av det moderne konsertrepertoaret. Brahms var en kompromissløs perfeksjonist som ødela eller lot være å utgi verk han ikke var fornøyd med.