Kabbala
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kabbala (hebraisk קַבָּלָה) er en fortolkning eller utlegning (eksegese, hermeneutisk nøkkel), til Tora (den hebraiske Bibelen). Kabbala er en av hovedtradisjonene innen vestlig esoterikk og jødisk mystikk.
Fra sin jødiske begynnelse ble tradisjonen adoptert av kristne mystikere og teologer i rennesansen. Fra 1700-tallet utgjorde Kabbalismen en voksende del av korpuset i esoteriske tradisjoner som frimureri og martinisme. I moderne tid har tradisjonen økt i popularitet blant både jøder, kristne, esoterikere og som en del av det nyreligiøse tilbudet.
Ordet Kabbala kan oversettes som «tradisjon» eller «overlevering». Det skrives på standard hebraisk Qabbala, tiberiansk hebraisk Qabbālāh; skrives også Cabala, Cabalah, Cabbala, Cabbalah, Kabala, Kabalah, Kabbala, Qabala, Qabalah, Kaballah.