<span class="mw-page-title-main">Kali Yuga</span>

Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder.  (10. okt. 2015)

Kali Yuga

<p><b>Kalī Yuga</b> (<a href="/no/Devanāgarī" title="Devanāgarī" class="wl">Devanāgarī</a>: कली युग) (<i>Kalis tidsalder</i>, også kjent som mørkets <span class="new">tidsalder</span>) er – ifølge <a href="/no/Hindu" title="Hindu" class="mw-redirect wl">hinduistiske skrifter</a> – én av de fire utviklingsfasene verden går gjennom som en del av <span class="new">Yugas</span>-syklusen, De andre tidsaldrene kalles <span class="new">Dwapara Yuga</span>, <span class="new">Treta Yuga</span> og <span class="new">Satya Yuga</span>. Ifølge <i><a href="/no/Surya_Siddhanta" title="Surya Siddhanta" class="wl">Surya Siddhanta</a></i>, en astronomisk avhandling som er utgangspunktet for alle <a href="/no/Hindukalender" title="Hindukalender" class="wl">Hindu</a>- og <span class="new">buddhist</span>-kalendere, begynte tidsalderen Kali Yuga ved midnatt (00:00) den <a href="/no/23._januar" title="23. januar" class="wl">23. januar</a> <a href="/no/4._årtusen_f._KR" title="4. årtusen f. KR" class="mw-redirect wl">3102 f.Kr.</a> i den <a href="/no/Gregoriansk_kalender" title="Gregoriansk kalender" class="mw-redirect wl">gregorianske kalender</a>. Samme tidspunkt anses også av mange hinduer for å være da <a href="/no/Krishna" title="Krishna" class="wl">Krishna</a> forlot sitt legeme. </p>


<p>Kali Yuga oppfattes vanligvis å skulle vare i 432 000 år.</p>

<p>De fleste tolkere av hindu-skrifter mener verden for tiden befinner seg i Kali Yuga. Noen mener også at vi er i starten på <span class="new">Dwapara Yuga</span>. Hinduer tror at den menneskelige siviliasjonen gjennomgår en åndelig degenerering i løpet av Kali Yuga. Derfor omtales den også som mørkets tidsalder.</p>

<div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Oppslagsverk/autoritetsdata" style="padding:3px" about="#mwt2"><table class="nowraplinks hlist navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th id="Oppslagsverk/autoritetsdata" scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/no/Hjelp:Autoritetsdata" title="Hjelp:Autoritetsdata" class="wl">Oppslagsverk/autoritetsdata</a></th><td class="navbox-list navbox-odd" style="text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;width:100%;padding:0px"><div style="padding:0em 0.25em"><a rel="mw:ExtLink nofollow" href="https://www.britannica.com/topic/kaliyuga" class="external text" target="_blank">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="mw:ExtLink nofollow" href="https://www.britannica.com/topic/Kali-Yuga" class="external text" target="_blank">Encyclopædia Britannica</a> <b>·</b> <a rel="mw:ExtLink nofollow" href="https://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/lång/kaliyuga" class="external text" target="_blank">Nationalencyklopedin</a>
</div></td></tr></tbody></table></div>
<div role="navigation" class="navbox" aria-labelledby="Hinduisme" style="padding:3px" about="#mwt3"><table class="nowraplinks hlist mw-collapsible autocollapse navbox-inner" style="border-spacing:0;background:transparent;color:inherit"><tbody><tr><th scope="col" class="navbox-title" colspan="3"><style data-mw-deduplicate="TemplateStyles:r21318165" typeof="mw:Extension/templatestyles">.mw-parser-output .navbar{display:inline;font-size:88%;font-weight:normal}.mw-parser-output .navbar-collapse{float:left;text-align:left}.mw-parser-output .navbar-boxtext{word-spacing:0}.mw-parser-output .navbar ul{display:inline-block;white-space:nowrap;line-height:inherit}.mw-parser-output .navbar-brackets::before{margin-right:-0.125em;content:"[ "}.mw-parser-output .navbar-brackets::after{margin-left:-0.125em;content:" ]"}.mw-parser-output .navbar li{word-spacing:-0.125em}.mw-parser-output .navbar-mini abbr{font-variant:small-caps;border-bottom:none;text-decoration:none;cursor:inherit}.mw-parser-output .navbar-ct-full{font-size:114%;margin:0 7em}.mw-parser-output .navbar-ct-mini{font-size:114%;margin:0 4em}.mw-parser-output .infobox .navbar{font-size:100%}.mw-parser-output .navbox .navbar{display:block;font-size:100%}.mw-parser-output .navbox-title .navbar{float:left;text-align:left;margin-right:0.5em}</style><div class="navbar plainlinks hlist navbar-mini"><ul><li class="nv-vis"><a href="/no/Mal:Hinduisme" title="Mal:Hinduisme" class="wl"><abbr style=";;background:none transparent;border:none;box-shadow:none;padding:0;">v</abbr></a></li><li class="nv-diskuter"><a href="/no/Maldiskusjon:Hinduisme" title="Maldiskusjon:Hinduisme" class="wl"><abbr style=";;background:none transparent;border:none;box-shadow:none;padding:0;">d</abbr></a></li><li class="nv-rediger"><a rel="mw:ExtLink" href="//no.wikipedia.org/w/index.php?title=Mal:Hinduisme&amp;action=edit" class="external text" target="_blank"><abbr style=";;background:none transparent;border:none;box-shadow:none;padding:0;">r</abbr></a></li></ul></div><div id="Hinduisme" style="font-size:114%;margin:0 4em"><a href="/no/Hinduisme" title="Hinduisme" class="wl">Hinduisme</a></div></th></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%"><a href="/no/Hinduistisk_mytologi" title="Hinduistisk mytologi" class="wl">Guder</a></th><td class="navbox-list navbox-odd" style="text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;width:100%;padding:0px"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/no/Apsara" title="Apsara" class="wl">Apsara</a> • <a href="/no/Brahma" title="Brahma" class="wl">Brahma</a> • <a href="/no/Ganesha" title="Ganesha" class="wl">Ganesha</a> • <a href="/no/Dattatreya" title="Dattatreya" class="wl">Dattatreya</a> • <a href="/no/Hanuman" title="Hanuman" class="wl">Hanuman</a> • <a href="/no/Kali" title="Kali" class="wl">Kali</a> • <a href="/no/Krishna" title="Krishna" class="wl">Krishna</a> • <a href="/no/Lakshmi" title="Lakshmi" class="wl">Lakshmi</a> • <a href="/no/Mahadevi" title="Mahadevi" class="wl">Mahadevi</a> • <a href="/no/Rama" title="Rama" class="wl">Rama</a> • <a href="/no/Shanghyang_Widi_Wasa" title="Shanghyang Widi Wasa" class="wl">Shanghyang Widi Wasa</a>  • <a href="/no/Sarasvati" title="Sarasvati" class="wl">Sarasvati</a> • <a href="/no/Sita" title="Sita" class="wl">Sita</a> • <a href="/no/Shiva" title="Shiva" class="wl">Shiva</a> • <a href="/no/Vishnu" title="Vishnu" class="wl">Vishnu</a></div></td><td class="noviewer navbox-image" rowspan="5" style="width:1px;padding:0px 0px 0px 2px"><div><span><a href="/no/Fil:Aum.svg" class="mw-file-description image media-thumb" title="Om/Aum er den helligste stavelsen i hinduismen." data-hash="Fil:Aum.svg"><img loading="lazy" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Aum.svg/70px-Aum.svg.png" decoding="async" data-file-width="242" data-file-height="201" data-file-type="drawing" height="58" width="70" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Aum.svg/105px-Aum.svg.png 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/4d/Aum.svg/140px-Aum.svg.png 2x" alt="Aum.svg"></a></span></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Tekster</th><td class="navbox-list navbox-even" style="text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;width:100%;padding:0px"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/no/Vedaene" title="Vedaene" class="wl">Vedaene</a> • <a href="/no/Rigveda" title="Rigveda" class="wl">Rigveda</a>  • <a href="/no/Upanishadene" title="Upanishadene" class="wl">Upanishadene</a> • <a href="/no/Ramayana" title="Ramayana" class="wl">Ramayana</a> • <a href="/no/Mahabharata" title="Mahabharata" class="wl">Mahabharata</a> • <a href="/no/Bhagavadgita" title="Bhagavadgita" class="wl">Bhagavadgita</a> • <a href="/no/Sutra" title="Sutra" class="wl">Sutra</a> • <a href="/no/Puranaene" title="Puranaene" class="wl">Puranaene</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Lærere</th><td class="navbox-list navbox-odd" style="text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;width:100%;padding:0px"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/no/Ramakrishna" title="Ramakrishna" class="wl">Ramakrishna</a> • <a href="/no/Vivekananda" title="Vivekananda" class="wl">Vivekananda</a> • <a href="/no/Sri_Aurobindo" title="Sri Aurobindo" class="wl">Sri Aurobindo</a> • <a href="/no/A.C._Bhaktivedanta_Swami_Prabhupada" title="A.C. Bhaktivedanta Swami Prabhupada" class="wl">Swami Prabhupada</a> •  <a href="/no/ISKCON" title="ISKCON" class="wl">ISKCON</a> • <a href="/no/Maharishi_Mahesh_Yogi" title="Maharishi Mahesh Yogi" class="wl">Maharishi Mahesh Yogi</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Lære</th><td class="navbox-list navbox-even" style="text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;width:100%;padding:0px"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/no/Reinkarnasjon" title="Reinkarnasjon" class="wl">Reinkarnasjon</a> •   <a href="/no/Moksha" title="Moksha" class="wl">Moksha</a> • <a href="/no/Om" title="Om" class="wl">Om</a> • <a href="/no/Holi" title="Holi" class="wl">Holi</a> • <a href="/no/Vedanta" title="Vedanta" class="wl">Vedanta</a> • <a href="/no/Brahman" title="Brahman" class="wl">Brahman</a> • <a href="/no/Karma" title="Karma" class="wl">Karma</a> • <span class="new">Maya</span> • <a href="/no/Samsara" title="Samsara" class="wl">Samsara</a> • <a href="/no/Dharma" title="Dharma" class="wl">Dharma</a> • <a href="/no/Kali_Yuga" title="Kali Yuga" class="wl">Kali Yuga</a> • <a href="/no/Lotusblomst" title="Lotusblomst" class="wl">Lotusblomst</a></div></td></tr><tr><th scope="row" class="navbox-group" style="width:1%">Liv</th><td class="navbox-list navbox-odd" style="text-align:left;border-left-width:2px;border-left-style:solid;width:100%;padding:0px"><div style="padding:0em 0.25em"><a href="/no/Divali" title="Divali" class="wl">Divali</a> • <a href="/no/Hindutempel" title="Hindutempel" class="wl">Hindutempel</a> • <a href="/no/Hindukalender" title="Hindukalender" class="wl">Hindukalender</a> •   <a href="/no/Mantra" title="Mantra" class="wl">Mantra</a> • <a href="/no/Namaste" title="Namaste" class="wl">Namaste</a> • <a href="/no/Prambanan" title="Prambanan" class="wl">Prambanan</a> • <a href="/no/Pudsja" title="Pudsja" class="wl">Pudsja</a> • <a href="/no/Rudraksha" title="Rudraksha" class="wl">Rudraksha</a> • <a href="/no/Sadhu" title="Sadhu" class="wl">Sadhu</a> •  <a href="/no/Sanatan_Mandir_Sabha" title="Sanatan Mandir Sabha" class="wl">Sanatan Mandir Sabha</a> • <a href="/no/Samsara" title="Samsara" class="wl">Samsara</a> • <a href="/no/Tantra" title="Tantra" class="wl">Tantra</a> • <a href="/no/Yoga" title="Yoga" class="wl">Yoga</a> • <a href="/no/Kaste" title="Kaste" class="wl">Kaste</a></div></td></tr></tbody></table></div>


Kalī Yuga  er – ifølge hinduistiske skrifter – én av de fire utviklingsfasene verden går gjennom som en del av Yugas-syklusen, De andre tidsaldrene kalles Dwapara Yuga, Treta Yuga og Satya Yuga. Ifølge Surya Siddhanta, en astronomisk avhandling som er utgangspunktet for alle Hindu- og buddhist-kalendere, begynte tidsalderen Kali Yuga ved midnatt den 23. januar 3102 f.Kr. i den gregorianske kalender. Samme tidspunkt anses også av mange hinduer for å være da Krishna forlot sitt legeme.  Kali Yuga oppfattes vanligvis å skulle vare i 432 000 år. De fleste tolkere av hindu-skrifter mener verden for tiden befinner seg i Kali Yuga. Noen mener også at vi er i starten på Dwapara Yuga. Hinduer tror at den menneskelige siviliasjonen gjennomgår en åndelig degenerering i løpet av Kali Yuga. Derfor omtales den også som mørkets tidsalder. 