From Wikipedia, the free encyclopedia
King's Bench Prison var et engelsk fengsel i Southwark i sørlige London. Det ble opprettet i middelalderen og eksisterte fram til det ble stengt i 1880. Det har sin navn fra høyesterettsdomstolen King's Bench hvor rettssaker vedrørende injurier, ærekrenkelser, konkurs og andre mindre lovovertredelser ble hørt; som sådan var fengselet ofte benyttet som gjeldsfengsel fram til denne praksisen ble avviklet på 1860-tallet. På 1500-tallet var det ett av fengslene som ble benyttet for å fengsle politiske og religiøse fanger.[1] I 1842 ble det omdøpt til Queen's Prison («dronningens fengsel») slik også domstolen ble Queen's Bench, og senere ble det kalt for Southwark Convict Prison («Southwarks straffangefengsel»).
Det første fengselet på dette stedet i middelalderen, antagelig tilbake til 1300-tallet, kanskje også eldre,[2] ble opprinnelig konstruert fra to hus og var lokalisert på Angel Place, utenfor Borough High Street i Southwark. Som med andre juridiske bygninger ble det ofte et mål ved opprør og opptøyer; det ble brent i 1381 og 1450.
I løpet av styret til kong Henrik VIII ble nye fengselsbygninger bygget innenfor en omliggende mursteinsmur. Denne ble til sist revet i 1761.[3]
De nye bygningene i 1758 som erstattet de gamle hadde en byggekostnad på 7800 pund for 16 000 m2, reist på stedet nær St George's Fields. Det lå sør for Borough Road, nær dens veikryss med Blackman Street/Newington Causeway, og en kort distanse fra fengselet Horsemonger Lane Gaol. Selv om det var langt større og bedre ansett enn en del andre fengsler i London, fikk det nye King's Bench Prison et omdømme for å være skittent, trangbodd og utsatt for utbrudd av sykdommer som tyfus. Gjeldsfanger måtte selv sørge for egen seng, mat og drikke.[1] De som hadde råd til det kunne kjøpe «frihet fra reglene», noe som gjorde at de kun bo utenfor selve fengselsmurene, men i nærheten av en radius på ca. 5 km.[4]
Den 10. mai 1768 ble den radikale John Wilkes fengslet for å ha skrevet en artikkel i avisen The North Briton som i harde ordlag kritiserte kong Georg III. Fengslingen utløste et opptøyer av Wilkes' tilhengere, og i den påfølgende konfrontasjonen med ordensmaktens soldater ble fem mennesker drept i det som ble kalt for St George's Fields-massakren.[4] Som ved tidligere tider ble bygningen hardt skadd i en brann under Gordonopptøyene i 1780. Charles Dickens' roman Barnaby Rudge (1841) omtalte disse voldelige opptøyene.[5][6] I dette tilfellet var det John Wilkes som kommanderte troppene som skjøt på mobben, noe som førte til at han mistet mye av den popularitet han tidligere hadde blant radikale krefter. I alt ble rundt 290 mennesker drept som følge av opptøyene.[7]
I 1842 ble fengselet omdøpt til Queen's Prison og tok imot gjeldsfanger fra Marshalsea og Fleet Prisons, og sendte egne fanger som ble bedømt som sinnssyke til Bethlem Royal Hospital. De fordeler som fanger tidligere kunne kjøpe ble forbudt. Ikke lenge etter, på 1870-tallet, ble administrasjonen overført til Home Office (innenriksdepartementet), deretter stengt og revet.
Den engelske dramatikeren Thomas Dekker ble fengslet i King's Bench Prison grunnet en gjeld på 40 pund til faren til John Webster. Han satt fra 1612 til 1619, men kunne fortsette å skrive i fengselet.
I Charles Dickens' roman David Copperfield (1850)[8] er figuren mr. Micawber fengslet for gjeld i King's Bench Prison, fengslet for gjeld. Madeline Bray og hennes far bodde i fengselet innenfor «frihet fra reglene» i romanen Nicholas Nickleby (1839). Fengselet er også diskutert av figurene mr. Rugg og Arthur Clennam i Lille Dorrit (1857).[9]
I Herman Melvilles roman Billy Budd, Sailor (1924) er King's Bench Prison referert til da Melville beskrev John Claggart som mulig som mulig anklaget ved King's Bench.
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.