Kompostering
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kompostering beskriver nedbrytningsprosessen som organisk avfall gjennomgår for å bli til ny jord.
Bønder har til alle tider samlet opp og fordelt gress- og planteavfall, for eksempel under frukttrær. Nedbrytningen har deretter skjedd i det tempo naturen har muliggjort (kaldkompost). I møkkakjelleren har tempoet i nedbrytningen vært raskere. En del av prosessene utvikler varme som fører til at mikrobene kan holde høyere tempo enn ute (tilnærmet varmkompostering).
Kompostering fremstår mange steder som et alternativ til innsamling og forbrenning av matavfall. Hjemmekompostering var lansert i 1990-årene med tilbud om flere typer kompostbinger for varmkompostering. Enkelte kommuner gikk ut med tilbud om nedsatt renholdsavgift. Det ble fort klart at dette krevde både tilsyn og gode bruksanvisninger. I tillegg ble der en mengde ny jord som måtte fordeles på egen eiendom. Tiltaket fikk derfor noe begrenset omfang. For å kunne inngå en slik avtale, forutsetter dette innkjøp av godkjent svanemerket beholder[1]. De fleste kommuner henviser til KompostBjørn som er en svanemerket kompostbinge[2][3]. Fra 1. september 2016 satte flere kommuner et krav om kurs i hjemmekompostering for å kunne inngå avtalen,.
For huseiere med hage er likevel haugen eller bingen i et hjørne av hagen et godt sted å anbringe planteavfallet etter at det er fjernet med rive og løvrake.