Konsumprisindeks
From Wikipedia, the free encyclopedia
Konsumprisindeksen (KPI) er et mål for prisnivået til konsumprodukter og viser prisutviklingen på varer og tjenester som private husholdninger etterspør. Den prosentvise endringen i KPI brukes ofte som et generelt mål for inflasjon i en økonomi.
I Norge beregnes KPI månedlig av Statistisk sentralbyrå. Undersøkelsen ble etablert i 1960, og erstattet en levekostnadsindeks som ble publisert fra 1914. I 1999 ble revisjonsprosessen og beregningsopplegget modernisert og forbedret. Man foretok også en endring i konsumklassifisering; den nye klassifiseringen kalles COICOP – classification of individual consumption by purpose. Rutinene for datainnhenting ble imidlertid ikke endret.
KPI brukes blant annet:
- I lønnsforhandlinger, hvor indeksen angir prisveksten lønnsmottakerne står overfor.
- Justering av private leiekontrakter, f.eks. husleiekontrakter, og avtaler i næringslivet.
- Deflator i nasjonalregnskapet for å regne om verditall til tall i faste priser, det vil si prisene på et gitt tidspunkt eller en gitt periode.
- Norges Bank benytter KPI justert for avgiftsendringer og energivarer (KPI-JAE) som mål på kjerneinflasjon.