Kornbånd
From Wikipedia, the free encyclopedia
Kornbånd, eller nek, er en bunt med korn som er bundet sammen på midten. I tidligere tider ble kornet skåret med sigd i skuronna og når man hadde en passelig stor bunt ble den bundet sammen med halmstrå som ble lagt rundt midten på båndet og knyttet. Denne operasjonen har ført til benevnelsen kornbånd.
Kornbåndene ble så satt på staur, eller støttet opp mot hverandre, for å tørkes. Når de var tørre ble de kjørt inn og lagret på kornlåven. I en tid da kornet ble håndtert mange ganger var det praktisk at kornet var buntet sammen til passelig store kornbånd. Kornbåndene kunne ikke være tykkere enn at halmen kunne knyttes rundt dem. At de ikke var så tykke førte også til at de tørket fortere.
De første selvbinderne benyttet metalltråd til å binde kornbåndene sammen med, men det førte til problemer når halmen ble benyttet til for eller strø, ved at kyrne kunne spise i seg biter av ståltråden. At en ku spiste i seg «kvasst» kunne bety et økonomisk tap om hun måtte avlives. Problemet ble løst ved at det ble utviklet bindeapparat som benyttet sisalgarn.