Lærdalstunnelen
veitunnel på Europavei 16 mellom Aurland og Lærdal i Sogn og Fjordane From Wikipedia, the free encyclopedia
Lærdalstunnelen er en veitunnel på 24 509 meter som går mellom Aurland og Lærdal i Vestland. Tunnelen går mellom Nyheim i Aurland og Håbakken i Lærdal. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995, og den ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald V. Tunnelen hadde da kostet 1,08 milliarder kroner. Den er en del av E16 mellom Oslo og Bergen, og er verdens lengste veitunnel, foran Yamatetunnelen i Japan.[2][3] Før Lærdalstunnelen åpnet gikk den første helårs ferjefrie forbindelsen mellom Bergen og Oslo via Gudvangen-Aurland-Hol. I sommersesongen var det ferjefri forbindelse over Aurlandsfjellet (fylkesvei 5627). Inntil Hardangerbrua åpnet i 2013 var det ferje på riksvei 7 via Hardangervidda.[4]
| Lærdalstunnelen | |||
|---|---|---|---|
 Åpningen til Lærdalstunnelen, fra sør (Aurlandssida) | |||
| Sted | Lærdal, Aurland | ||
| Strekning | Europavei 16 | ||
| Åpnet | 27. november 2000 | ||
| Lengde | 24 509 meter | ||
| Trafikk | 2 111 (2023)[1] | ||
 Lærdalstunnelen 60°58′19″N 7°22′06″Ø | |||
.jpg)
Siden åpningen har trafikken gjennom tunnelen doblet seg – fra 1086 kjøretøyer per døgn i 2001, til 2058 i 2019. Rundt 27 prosent av trafikken er tungtrafikk.[5]
Sogn og områdene rundt preges av store fjellmassiver, høye fjell og brede og dype fjorder. Landskapet gjør det krevende å bygge veier i området, og ferge ble den enkleste og rimeligste løsningen for å transportere trafikken mellom Lærdal og Gudvangen. Trafikken måtte bruke den lange fergeforbindelsen mellom Gudvangen–Kaupanger–Lærdal. Overfarten tok rundt 1,5 time, og for å korte ned fergelengden, ble det i 1966 bygget ny riksvei på sydsiden av Sognefjorden mellom Lærdal og Revsnes – rundt 20 kilometer vest for Lærdal.[6] Rundt 1980 var den fremtidige stamveien planlagt Gudvangen-Lærdal med midlertidig ferjefritrase over Hol-Aurland. Den gangen ble det antatt at trasen ville gå fra Aurlandsvangen via Revsnes til Lærdalsøyri.[7]
I 1967 sto veien over fjellet over Lærdalstunnelen ferdig (Aurlandsfjellet). Denne fjellveien er vinterstengt, og var aldri planlagt som noen moderne, helårsåpen veiforbindelse. Den består til dels av smale gamle bygdeveier og har vært fylkesvei siden 1987. I dag er fjellveien fylkesvei 5627 (tidligere fylkesvei 243).
Riksveien mellom Revsnes fergekai og Lærdal måtte stenges flere ganger årlig på grunn av ras.[8] I 1993 ble fergekaien på Revsnes lagt ned.[9] Dermed måtte E16-trafikken igjen ta ferge fra Lærdal, via Kaupanger og til Gudvangen. Veimyndighetene vurderte nye løsninger for en forbindelse mellom Gudvangen og Lærdal. Forskjellige linjevalg ble utredet i 1973, og da var «fjordlinja» om Revsnes eneste aktuelle alternativ. I 1987 begynte veikontoret i Sogn og Fjordane utredning av en rekke tunnelalternativer som alle ville resultere i tunneler lengre enn St. Gotthardtunnelen i Sveits.
I 1993 gikk Lærdal og Aurland kommuner inn for linjen mellom Nyheim og Tønjum, som ville gi den lengste tunnelen – med en lengde på 24,5 km.[10] I 1975 vedtok Stortinget at hovedveien mellom Oslo og Bergen skulle gå over Filefjell. I 1992 fulgte Stortinget opp dette, da de vedtok å legge E16 i tunnel mellom Lærdal og Aurland. Byggingen av tunnelen startet 15. mars 1995 fra Aurlandssida. 4. desember samme år begynte drivingen av et 2,1 km langt tverrslag (sidetunnel) fra Tynjadalen i Lærdal. I 1998 begynte drivingen av tunnelen fra Håbakken. 3. september 1999 var det gjennomslag, og tunnelen ble åpnet 27. november 2000 av kong Harald.[10] Selve tunnelen kostet 980 millioner kroner, mens hele anlegget kostet 1,08 milliarder 2000-kroner. Dette ga en pris på 40 000 kroner per meter ferdig tunnel.[11]
Lærdalstunnelen var siste ledd i en vintersikker forbindelse mellom Oslo og Bergen. Lærdalstunnelen tok over etter St. Gotthard-tunnelen i Sveits som verdens lengste veitunnel.[2] Tunnelen har opptil 1400 meter overdekning med fjell og ble sikret med 200 000 fjellbolter. Det gikk med 50 000 kubikkmeter sprøytebetong i tunneltaket.[11] Tunnelen ble drevet fra begge sider og det ble brukt satellittmåling kombinert med moderne landmåling for å sikre at man møttes rett inne i fjellet. Det ble noen få centimeter avvik.[10]
Utenfor åpningen av sidetunnelen i Tynjadalen ble steinmasse fra tunnelen deponert omkring 400 moh. Massedeponiet ble senere tilplantet. Fra Aurland ble 10 km av tunnelen drevet, og det ga 900 000 kubikkmeter steinmasse. Av dette ble 700 000 kubikkmeter brukt til ny vei i Aurland, og resten ble brukt til diverse fyllinger langs fjorden.[10] Sidetunnelen ga tunneldriverne mulighet til å drive Lærdalstunnelen fra et ekstra punkt, noe som forkortet byggetiden. Sidetunnelen har også hatt en viktig funksjon i forbindelse med ventilasjon i tunnelen, både under byggingen og i den ferdige tunnelen. To store vifter i krysset mellom hovedtunnelen, og sidetunnelen blåser forurenset luft ut i Tynjadalen.
Tunnelen ble oppgradert i 2015 med nye nødtelefoner og kameraovervåkning.[12]
Etter åpningen av Lærdalstunnelen, ba Direktoratet for naturforvaltning om at riksvei 7 over Hardangervidda skulle stenges om vinteren av hensyn til villreinbestanden der.[13][14] Forslaget ble møtt med motstand blant folk i Hemsedal, som mente enda mer av tungtrafikken da ville velge riksvei 52 over Hemsedalsfjellet. Riksveien går blant annet gjennom Hemsedal tettsted.[15] Forslaget om å vinterstenge riksvei 7 ble senere forkastet.
Etter at Lærdalstunnelen ga vintersikker, fergefri vei mellom Bergen og Østlandet, ble det også trukket inn i debatten om bygging av Hardangerbrua fordi også den ville gi ferjefri forbindelse til Østlandet.[16]
Det ble fjernet totalt 2,5 millioner kubikkmeter stein fra tunnelen under byggingen fra 1995 til 2000. Tunnelen starter i Nyheim like øst for Aurlandsvangen i Aurland og går gjennom Aurlandsfjellet, før den ender i Håbakken, 5,5 km sør for Lærdalsøyri i Lærdal. Utformingen av tunnelen tar hensyn til den mentale belastningen det kan være for enkelte sjåfører å kjøre gjennom den lange tunnelen.
Tunnelen har ett løp med ett kjørefelt i hver retning, og er designet med tre separate og opplyste haller som bilistene passerer rundt hver sjette kilometer. Mens hovedtunnelen har hvite lys, har grottene blå belysning med gule lys på siden for å gi et inntrykk av soloppgang. Grottene skal gi en følelse av å være ute i dagslys i noen sekunder, og skal bidra til at bilistene ikke sovner eller mister konsentrasjonen under gjennomfarten. Hulene kan også brukes som snuplasser eller for å ta pauser i løpet av de omkring 20 minuttene det tar å kjøre gjennom tunnelen. Hulene er 30 meter i diameter.[17] I tillegg har tunnelen tolv andre, T-formede snuplasser for store kjøretøy.[10] For å hindre at sjåførene blir uoppmerksomme eller sovner, har hvert kjørefelt et opphøyet rumlefelt mot midten av veien.[18]
Sikkerhet
Tunnelen har ingen nødutganger. I tilfelle ulykker eller brann, er det montert nødtelefoner merket «SOS» hver 250 meter, med direktelinje til en nødsentral. Det er i tillegg montert brannslokningsapparat hver 125. meter.[19] Når en nødtelefon i tunnelen er i bruk, vil trafikklys og elektroniske skilt med teksten «snu og køyr ut» vises i tunnelen.[20] Det er 15 snuområder beregnet for busser og semitrailere. I tillegg til de tre store hulene, finnes det havarilommer hver 500. meter. Det er kameraovervåkning og telling av alle kjøretøyer som kjører inn og ut av tunnelen, fra sikkerhetssentre i Lærdal og Bergen. Tunnelen har også mobil- og radiodekning. I tunnelen er det i tillegg fire fotobokser, to hver vei, med gjennomsnittsmåling av hastighet mellom fotoboksene. Gjennomsnittsmålingen kom på plass i 2013, og var da verdens lengste strekning med gjennomsnittsmåling. Tidligere var det flere punktmålinger av hastighet.[21] I tilfelle brann kan vifter styre røyken i den retning som redningsmannskapet ønsker.[19]
Luftkvalitet
Lærdalstunnelen er utstyrt med luftrenseanlegg, med både ventilasjon og luftrensing, som skal fjerne støv og gass fra lufta i tunnelen. Tunnelen har store vifter som trekker luft inn fra begge inngangene, og forurenset luft trekkes ut gjennom en ventilasjonstunnel til Tynjadalen. Mellom Aurland og ventilasjonstunnelen ligger et elektrostatisk renseanlegg som en omløpstunnel ved siden av trafikktunnelen, og var det første i sitt slag og ble utviklet av ABB sammen med Statens vegvesen.[11] Anlegget fjerner både støv og nitrogendioksid fra tunnelluften. To store vifter trekker luft gjennom renseanlegget, hvor støv og sot blir fjernet av et elektrostatisk filter. Lufta trekkes så gjennom et stort kullfilter som fjerner nitrogendioksid. I januar 2006 kom nyheten om at støvrenseanlegget i Lærdalstunnelen og lignende anlegg i flere andre tunneler hadde vært ute av drift i flere år på grunn av branntilløp i de høyspentbaserte renseanleggene.[22][23][24] Ventilasjonsanlegget er dimensjonert for opptil 400 kjøretøy timen. Luften trekkes fra begge innganger og blåses ut i gjennom ventilasjonstunnelen til Tynjadalen. De to viftene har motorer på 540 kW hver, og er vannkjølt i tilfelle brann.[11]
I det første hele driftsåret, 2001, var årsdøgntrafikken gjennom tunnelen 1086 kjøretøyer, hvorav 25 prosent var tungtrafikk. I 2008 hadde årsdøgntrafikken steget til 1680, videre til 1847 i året 2011, og i 2019 var årsdøgntrafikken steget til 2058 kjøretøyer.[25] Trafikken er høyest i juli måned, og lavest i januar måned. For juli måned var månedsdøgntrafikken i perioden 2009–11 på 3100 kjøretøyer, mens den i juli 2020 satte ny rekord med 4104 kjøretøyer.[5][26] Samme år hadde januar måned lavest trafikk med rundt 1400 kjøretøyer per dag.[5]
Etter at Lærdalstunnelen åpnet, falt antallet tunge kjøretøy på fjellovergangen Hol–Aurland med 60 prosent, og over Hardangervidda med 30 prosent. Samtidig økte tungtrafikken på E16 over Filefjell med 50 prosent, og over Hemsedalsfjellet med 30 prosent.[27]
15. april 2014 oppsto det brann i en stor bergingsbil som tauet en buss i Lærdalstunnelen. Brannen ble utløst av et defekt hjullager i bergingsbilen og bremsesystemet tok fyr. Brannen ble slukket med utstyr på stedet.[28]
Tunnelen er planlagt oppgradert i 2020-årene for å innfri EUs tunnelforskrifter.[29][30] Oppgraderingen er anslått å koste 2,5 milliarder kroner.[31] Høsten 2020 starter arbeidet med å bytte ut gamle ventilatorer, belysning og teknisk utstyr som vil pågå frem til selve oppgraderingen av tunnelløpet begynner. Blant annet skal det lages flere havarinisjer og snulommer, samt utsprenging av 26 tekniske rom og 48 evakueringsrom.[32][33]
Stenging av tunnelen
Under oppgraderingen av Lærdaltunnelen skal tunnelen stenges på kveld og natt, mellom 18:00 og 06:00.[34][35] Tunnelen vil forbli helt nattestengt i minst 2 år, men etter dette er det aktuelt med kolonnekjøring gjennom tunnelen på nattetid.[34][35]
Flere ulike alternativer var vurdert før valget om å stenge tunnelen på nattetid i 4-5 års tid ble tatt. Det ble vurdert å holde hele tunnelen stengt i et år,[36][37] og et alternativ om å holde tunnelen stengt på sommertid mens alternative omkjøringsveier over Aurlandsfjellet var åpne.
Ordfører Trygve Skjerdal i Aurland sier at omkjøringsveiene bør rustes opp før stenging iverksettes. Statforvalter Liv Signe Navarsete uttalte i oktober 2022 at stengingen bør konsekvensutredes.[38]
Nattferge mellom Gudvangen og Lærdal er et aktuelt tiltak, blant annet av hensyn til tungtrafikken.[39][40][41]
Omkjøringsveier
Alternative veier for lokal trafikk Aurland–Lærdal er:
- fylkesvei 5627 over Aurlandsfjellet som er vinterstengt, er for smal for store kjøretøyer og har mye turisttrafikk om sommeren.[39]
- fylkesvei 50/riksvei 52/E16 via Hol, en to timer lengre omvei.[42]
Alternative veier Bergen–Oslo:
- fylkesvei 50 Hol-Aurland[40] som er bratt, smal og med trange tunneler.[31]
- riksvei 7 over Hardangervidda er erfaringsmessig hyppig stengt om vinteren.[31]
- Fylkesvei 5627 (Aurlandsfjellet)
- Veitunneler i Norge
Wikiwand in your browser!
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Every time you click a link to Wikipedia, Wiktionary or Wikiquote in your browser's search results, it will show the modern Wikiwand interface.
Wikiwand extension is a five stars, simple, with minimum permission required to keep your browsing private, safe and transparent.
