Løkslekta
planteslekt / From Wikipedia, the free encyclopedia
Løkslekta (Allium) er en slekt i påskeliljefamilien. Den ble i eldre systematikk regnet til liljefamilien, Liliaceae.
Løkslekta | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Allium L. | |||
Populærnavn | |||
løk, løkslekta | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | enfrøbladete planter | ||
Orden | aspargesordenen | ||
Familie | påskeliljefamilien | ||
Underfamilie | Allioideae | ||
Tribus | Alliaceae | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 800–850 | ||
Utbredelse: | hovedsakelig den nordlige halvkule | ||
Inndelt i | |||
De er flerårige urter med en høyde på 5–200 cm. De fleste artene overlever vinteren eller tørketida ved hjelp av en underjordisk løk. Bladene er linjeformede. Blomstene sitter i tette skjermer med støtteblad rundt i knoppstadiet. Det er seks frie, eller nesten helt frie, blomsterdekkblad, og blomsten er undersittende. Frukten er en kapsel, og frøene er svarte. Alle deler av planten har en sterk løklukt som skyldes svovelforbindelser.
Løkslekta er hovedsakelig utbredt på den nordlige halvkule fra de tørre subtropiske strøkene til Arktis, men det er også en art i Sør-Afrika. I Europa er det 110 arter, for det meste i middelhavsområdet. Caloscordum, Milula og Nectaroscordum regnes ikke lenger som gyldige slekter, og artene i disse slektene er flyttet til Allium.
Mange løkarter er viktige i matlaging, som kepaløk, purreløk, hvitløk, sjalottløk, pipeløk, grasløk og kinagrasløk. Andre dyrkes som prydplanter i hager, for eksempel gulløk, kirgisløk, Allium oreophilum, kjempeløk, kuleløk, roseløk, seiersløk, honningløk og mange kultivarer.
Mange arter av løkslekten hører til våre beste hageplanter. De fleste artene er solelskende, og sandrik, veldrenert jord med noe leire passer best. De vår- og forsommerblomstrende artene kan være vanskelige å plassere sammen med andre planter, fordi bladene visner rett etter blomstringen. De kan derfor med hell plantes sammen med sent blomstrende busker og stauder. Mange passer godt til snitt og til tørking. Etter blomstringen bør stenglene skjæres bort for å forhindre altfor mange selvsådde småplanter rundt omkring. Formering gjøres med frø eller yngleknopper.[1]