Lagtinget (Færøyene)
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lagtinget (færøysk: Løgtingið, uttales /ˈlœktɪŋge/) er parlamentet på Færøyene. Færøyene er en selvstyrt del av Kongeriket Danmark, og Lagtinget har derfor lovgivningsmyndighet på de fleste områder. Lagtinget praktiserer parlamentarisme, slik at Færøyenes landsstyre (regjering) er ansvarlig overfor tinget.
Lagtinget | |||
---|---|---|---|
System | Ettkammersystem | ||
Kammer | ettkammers parlament | ||
Lagtingsformann | Bjørt Samuelsen | ||
Seter | 33 | ||
Partier | Tjóðveldi (6) Javnaðarflokkurin (9) Framsókn (3) Sambandsflokkurin (7) Fólkaflokkurin (6) Miðflokkurin (2) | ||
Møtested | Lagtingshuset | ||
Nettsted | http://www.logting.fo/ | ||
Lagtinget er et av verdens eldste parlamenter. Navnet kommer fra norrønt lǫgþing, «lovting». Det kan, i likhet med Alltinget på Island og Tynwald (Tingvoll) på Man, spores tilbake til tingsamlingene i norrøn tid. Frem til 1557 holdt færøyingene ting ute på Tinganes. Det var først etter at Færøyene, som et norsk skattland, kom under dansk overherredømme, og eneveldet ble innført i 1661, at tingets myndighet virkelig ble svekket.
Danmark beholdt Færøyene ved Kielfreden i 1814. Året etter bestemte kongen at Lagtinget skulle avskaffes, og Færøyene ble et vanlig dansk amt. I 1849 ble eneveldet erstattet med en demokratisk grunnlov. I 1852 ble Lagtinget gjenopprettet som et rådgivende organ i færøyske anliggender, og fikk etter hvert noe større beslutningsmyndighet. Med Hjemmestyreloven av 1948 fikk Lagtinget vid lovgivningsmyndighet.
Lagtinget har 33 representanter. Møtene ledes av Lagtingets formann. Riksombudsmannen er danske myndigheters representant på Færøyene og deltar på lagtingsmøtene uten stemmerett.
Danske statsborgere over 18 år som er registrert bosatt på Færøyene, har stemmerett ved lagtingsvalg.