Larmors formel
From Wikipedia, the free encyclopedia
Larmors formel er et matematisk uttrykk for hvor mye energi per tidsenhet en elektrisk ladet partikkel stråler ut når den er akselerert. Den er bare gyldig så lenge som partikkelen beveger seg mye langsommere enn lyshastigheten c.
Når partikkelens akselerasjon er a og den har en elektrisk ladning q i det vanlige SI-systemet, skrives formelen som
I eldre litteratur som benytter CGS-systemet hvor Coulombs konstant ke = 1/4π ε0 er lik én, tar den formen
Måleenhetene i dette systemet er nesten identiske med de Joseph Larmor benyttet i 1897 da han utledet formelen.
Med etableringen av Einsteins spesielle relativitetsteori i 1905 lot formelen til Larmor seg generalisere til partikler med vilkårlig store hastigheter. Dens utledning er en sentral del av moderne elektrodynamikk.