Leo III
italiensk prest / From Wikipedia, the free encyclopedia
Leo III (ukjent fødsel, død 12. juni 816) var pave fra 26. desember 795 til sin død i 816.[1] Beskyttet av den frankiske kong Karl den store fra sine fiender i Roma, styrket han posisjonen til frankerkongen, og ikke minst sin egen, ved å krone ham som romersk keiser, «romernes augustus».
Leo III Leo Tertius | |||
---|---|---|---|
Født | ukjent Roma | ||
Død | 12. juni 816 Roma | ||
Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent, katolsk biskop | ||
Embete |
| ||
Nasjonalitet | Kirkestaten | ||
Gravlagt | Peterskirken | ||
Dåpsnavn | ukjent | ||
Valgt | 26. desember 795 | ||
Innsatt | 27. desember 795 | ||
Saligkåret | - | ||
Helligkåret | 1673 | ||
Festdag | tidligere 12. juni | ||
Forgjenger | Hadrian I | ||
Etterfølger | Stefan IV | ||
Se også liste over paver |
- Leo III har flere betydninger. Kan også henvise til Leo III (keiser), østromersk keiser 717–741
Leo ble angrepet i Roma av tilhengere av den avdøde pave Hadrian I som forsøkte å stikke ut øyene og skjære av ham tungen, men klarte å flykte og komme seg til Karl den stores leir i Paderborn. Frankerkongen meglet i striden, og fikk gjeninnsatte Leo III til hans posisjon. Leo kronet deretter Karl den store som keiser, noe som ikke var godkjent med Konstantinopel, men Østromerriket var opptatt med deres eget forsvar og var ikke i en posisjon hvor de kunne opprettholde opposisjon.
Leo III ble helgenerklært i 1673 av pave Klemens X. Begrunnelsen var det antatte miraklet med at han fikk tilbake de utskårne øynene og tungen, selv om kildene i virkeligheten bare taler om forsøk på fjerne dem. Hans minnedag den 12. juni ble siden sløyfet.[2]