Lingua franca
From Wikipedia, the free encyclopedia
Lingua franca[lower-alpha 1] var opprinnelig en betegnelse for et blandingsspråk[2] eller fellesspråk,[3] som oppsto i korsfarertiden (middelalderen) rundt om i Middelhavet.[1] Det har siden blitt en generell betegnelse for kommunikasjon mellom personer som ikke har et felles morsmål, og derfor bruker et tredjespråk som er adskilt fra begges språk,[4] eksempelvis fransk som diplomatspråk.[1]
Ulike former for lingua franca har utviklet seg rundt om i verden i menneskehetens historie, tidvis av kommersielle hensyn (såkalte «handelsspråk»), men også av kulturelle, religiøse, diplomatiske og administrativ bekvemmelighet, og som et virkemiddel for å utveksle informasjon mellom vitenskapsfolk og andre lærde av forskjellige nasjonaliteter.[5][6] Et verdensspråk er idéen bak et global lingua franca. Et av de mest utstrakt praktiserte språket og hurtigst spredte verdensspråket i dag er engelsk.[7] Det har over 980 000 000 bruker som første- og andrespråk verden over.[8]