Lærdalselvi

Lærdalselvi, også kjent som Lærdalselva,^[2][3] er en elv i Lærdal kommune i Indre Sogn i Vestland fylke som renner fra de vestlige delene av Filefjell og Hemsedalsfjellet og ut i Lærdalsfjorden, en arm av Sognefjorden, ved Lærdalsøyri. Elvene Mørkedøla og Smeddalselva er to av de største sideelvene. De ender i Lærdalselvi ved Borlaug.

Lærdalselvi Lærdalselva
Steinbru (fylkesveg 630) over Lærdalselvi nedenfor Borgund. Simo Räsänen
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Lærdal
Lengde		81 km[1]
Nedbørfelt		1 184,11 km²[1]
Middelvannføring		36,33 m³/s[1]
Start		Samløp Mørkedøla og Smeddalselva
– Høyde		ca 485 moh.
– Koord.		61°04′20″N 7°56′05″Ø
Fjerneste kilde		Tjern ved Storeknippa, Vang
– Høyde		1 486 moh.
– Koord.		61°06′44″N 8°13′49″Ø
– Vannstreng		Bekker uten navn – Nedre Sulevatnet – Sula – Øvre Smeddalsvatnet – Nedre Smeddalsvatnet – Smeddalselva – Lærdalselva
Munning		Lærdalsfjorden
– Koord.		61°06′11″N 7°28′14″Ø
Sideelver
– Høyre		Elv fra Slettningen, Grøna, Kvemma
– Venstre		Oddedøla, Mørkedøla, Vetlelvi, Dylma, Nivla, Skorva
Lærdalselvi (Vestland)
Lærdalselvi 61°06′11″N 7°28′14″Ø
Lærdalselvi på Commons

Nedbørfeltet er på 1 184,1 km². Elven er en del av Lærdalsvassdraget, som er det største^{[trenger referanse]} vassdraget i Sogn og Fjordane. Middelvannføringen ved munningen er 36,33 m³/s.

Laks

Laksetrapp ved Husum

Lærdalselvi er en betydelig storlakselv og blant de ledende sportsfiskeelvene i Norge. Laksen går om lag 22 kilometer opp i elva før den stoppes av Sjurhaugfossen, allerede i midten av mai kan det være laks i de nedre delene. Sjøørreten går opp fra slutten av juli. Både flom og tørke kan ødelegge laksefisket. I 1960 ble det landet 8 000 kg fisk, mot 21 000 kg i 1921 som et av toppårene. Laksen kan bli over 20 kg og opp mot 25 kg, mens største fanget ørret er på 12 kg (kilde fra 1963).^[4] Kongelige og andre kjente personer har drevet sportsfiske i elven de siste 100 årene. Norges Kong Harald V har regelmessig fisket i elven siden 1950-tallet. Tradisjonen med sportsfisking og sportsfiskere startet med britiske lorder i 1850-årene.

I 1996 ble lakseparasitten Gyrodactylus salaris påvist, og elven ble behandlet med rotenon i 1997. Behandlingen førte til tap av 12 tonn laks og sjøørret i elven. Parasitten dukket opp igjen seks-syv år senere, og elven ble rebehandlet med surt aluminium høsten 2005 og våren 2006. Likevel ble parasitten påvist på en lakseunge 16 kilometer opp fra elvemunningen i oktober 2007. I april 2008 ble elven sammen med naboelven Erdalselva på nytt behandlet med surt aluminium.

Flom og regulering

Nedre del av elven.

Elva har formet dalføret gjennom Lærdal. Historien forteller om stadig og til dels voldsomme flommer. Elva tok ofte nye løp, noe som er forklaringen på hvorfor flere gårdsbruk i dag har eiendommer på begge sider av elveføringen. Storstilt elveforebygging i 1890-årene temmet elven. Det har likevel vært flere flommer siden, og de største registrerte skjedde i 1920 og 1924. I mai 1971 var det også en større flom med beregnet vannføring mellom 480 og 660 kubikkmeter per sekund.

Borgund kirke fotografert gjennom elvejuvet.

Foto: Knud Knudsen, før 1890

Vassdraget er i dag regulert. Ideen om bygge ut vassdraget ble lansert av på 1950-tallet av Vestfold kraftselskap med sikte på å skaffe elektrisk kraft til Østlandet. De første planene omfattet tre kraftverk: Kvamme, Lo og Stuvane (i daværende Borgund og Lærdal kommuner). I 1959 ble det laget frem en alternativ plan med Borgund kraftverk som første byggetrinn og pumpekraftverk ved Øljusjøen som andre trinn, kostnadene ble anslått til 218 millioner kroner. Kraftverket ved Ølusjøen skulle utnyttet fallet på 220 meter fra Eldrevatnet. Hafslund og Østfold fylke kjøpte i 1961 fallrettene i Lærdalsvassdraget og Hafslund tok på vegne av Østfold ansvar for utbygging og strømforsyning til fylket. En forutsetning for utbyggingen var at kraften ikke skulle brukes til tungindustri som i Årdal. Fylkesmannen la vekt på laksen og laksefisket skulle bli minst mulig skadelidende. Tillatelse til utbygging ble gitt ved kongelig resolusjon 7. oktober 1966. Utbyggingen som kom i gang i 1970 omfattet i alt 58 tunneler og sjakter, åtte dammer i høyfjellet, og to kraftstasjoner. Borgund kraftverk ble satt i drift i 1974. Østfold fylke bekostet utbygging av Stuvane kraftverk på 1980-tallet etter at konsesjon ble gitt i 1984. Lærdal kommune fikk konsesjonskraft som kompensasjon for utbyggingen.^[5] Tre kraftstasjoner produserer om lag 1 000 GWH per år. Det er krav til minstevannføring. Borgund kraftverk ligger ved hovedelven ved Borgundtunnelen oppstrøms fra kirken. Stuvane kraftverk ligger nedstrøms fra Borgund kraftverk.

Referanser

1. «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 11. juli 2017
2. Storvik, Halvor Farsund (23. august 2014). «Trudde det var ei krokodille han drog i land». NRK. Besøkt 16. november 2021. «Onsdag vart ein skikkeleg storrugg landa i Lærdalselva.»
3. «Fant sverdfisk i Lærdalselva». www.vg.no. Besøkt 16. november 2021. «Tore Solberg fra Bergen jaktet på sjøørreter i Lærdalselva.»
4. Geografisk leksikon. redigert av Waldemar Brøgger. Oslo: Cappelen, 1963.
5. Andresen, Terje (1999). Med strømmen i 100 år: Østfold energi 1900–2000. [Sarpsborg]: Østfold Energi. ISBN 8299501601.