tidligere høyere akademisk grad i Danmark og Norge som tilsvarte ph.d.; krevde 7–8 års studier, en vitenskapelig avhandling normert til 3 år og prøveforelesning

Magister

Magister

Magister (latin for «lærer» eller «mester») er en tradisjonsrik akademisk grad, brukt i Europa siden <a href="/no/Middelalderen" title="Middelalderen" class="wl">middelalderen</a>. Innholdet i graden har variert, men den har som regel hørt til de høyere akademiske gradene, enten sidestilt med <a href="/no/Doktorgrad" title="Doktorgrad" class="wl">doktorgrad</a> eller plassert rett under. 

<dl><dd>Denne artikkelen behandler magister som akademisk grad. Se også <a href="/no/Magister_equitum" title="Magister equitum" class="wl">magister equitum</a>, et embede i den romerske republikk, og <a href="/no/Candidata_magisterii" title="Candidata magisterii" class="wl">candidata magisterii</a>, en lavere akademisk grad</dd></dl>
<figure class="mw-default-size wiki-thumb"><a href="/no/Fil:Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg" class="mw-file-description image media-thumb" data-hash="Fil:Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg"><img loading="lazy" src="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg/250px-Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg" decoding="async" data-file-width="1573" data-file-height="2063" data-file-type="bitmap" height="328" width="250" srcset="//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg/375px-Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg 1.5x, //upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/71/Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg/500px-Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg 2x" alt="Septem-artes-liberales_Herrad-von-Landsberg_Hortus-deliciarum_1180.jpg"></a><figcaption><a href="/no/De_frie_kunstene" title="De frie kunstene" class="wl">De syv frie kunstene</a> som tittelen magister artium viser til. En magister artium (forkortet fra magister artium liberalium) er, bokstavelig, en «lærer i <a href="/no/Grammatikk" title="Grammatikk" class="wl">grammatikk</a>, <a href="/no/Retorikk" title="Retorikk" class="wl">retorikk</a>, <a href="/no/Dialektikk" title="Dialektikk" class="wl">dialektikk</a>, <a href="/no/Musikk" title="Musikk" class="wl">musikk</a>, <a href="/no/Aritmetikk" title="Aritmetikk" class="wl">aritmetikk</a>, <a href="/no/Geometri" title="Geometri" class="wl">geometri</a> og <a href="/no/Astronomi" title="Astronomi" class="wl">astronomi</a>».</figcaption></figure>
Ut fra gamle dokumenter var det på 1200-tallet 75 dansker, 20 svensker og 20 nordmenn som ble kalt magister. Trolig har de fleste av dem studert i <a href="/no/Paris" title="Paris" class="wl">Paris</a> som var 1200-tallets sentrum for vitenskapelige studier. Det het seg at «<a href="/no/Italia" title="Italia" class="wl">Italia</a> har <a href="/no/Pavedømme" title="Pavedømme" class="mw-redirect wl">pavedømmet</a>, <a href="/no/Tyskland" title="Tyskland" class="wl">Tyskland</a> <a href="/no/Keiserdømme" title="Keiserdømme" class="wl">keiserdømmet</a>, og Paris har studium generale».<a href="#cite_note-1" style="counter-reset: mw-Ref 1;">[1]</a>

Historisk var magistergraden i de fleste land lenge den øverste graden ved&nbsp;<a href="/no/Det_filosofiske_fakultet" title="Det filosofiske fakultet" class="wl">det filosofiske fakultet</a>, og likestilt med doktorgradene som opprinnelig først og fremst ble tildelt i <a href="/no/Teologi" title="Teologi" class="wl">teologi</a>, <a href="/no/Jus" title="Jus" class="mw-redirect wl">jus</a> og <a href="/no/Medisin" title="Medisin" class="wl">medisin</a>. Graden ble innført ved <a href="/no/Københavns_Universitet" title="Københavns Universitet" class="wl">Københavns Universitet</a>, frem til 1800-tallet det eneste universitetet i <a href="/no/Danmark-Norge" title="Danmark-Norge" class="wl">Danmark-Norge</a>, i 1479, og var i det meste av sin eksistens i Danmark og Norge frem til 1800-tallet den høyeste graden ved det filosofiske fakultet og likestilt med de tre doktorgradene. Ved universitetsfundasen av 1539 ble det stilt krav om <a href="/no/Lisensiat" title="Lisensiat" class="wl">lisensiatgrad</a> før man kunne disputere for magister- eller doktorgraden, men lisensiatgraden ble i praksis bare brukt ved de andre fakultetene. Etter innføringen av <a href="/no/Den_filosofiske_doktorgrad" title="Den filosofiske doktorgrad" class="mw-redirect wl">den filosofiske doktorgrad</a> på 1800-tallet ble magistergraden likestilt med lisensiatgradene som var brukt ved de andre fakultetene. Den moderne magistergraden ble innført i Danmark i 1848 under betegnelsen «magisterkonferens», som en grad som stod over <a href="/no/Kandidat_(gradsbetegnelse)" title="Kandidat (gradsbetegnelse)" class="wl">kandidatgradene</a>. I <a href="/no/1921" title="1921" class="wl">1921</a> ble magistergraden gjeninnført i Norge etter dansk forbilde. I Norge ble det tildelt to magistergrader, magister artium (mag.art.)<a href="#cite_note-2" style="counter-reset: mw-Ref 1;" data-mw-group="Noter">[Noter 1]</a> innen <a href="/no/Humaniora" title="Humaniora" class="wl">humaniora</a> og <a href="/no/Samfunnsvitenskap" title="Samfunnsvitenskap" class="wl">samfunnsvitenskap</a> og magister scientiarum (mag.scient.)<a href="#cite_note-3" style="counter-reset: mw-Ref 2;" data-mw-group="Noter">[Noter 2]</a> innen <a href="/no/Naturvitenskap" title="Naturvitenskap" class="wl">naturvitenskap</a>.

Den moderne magistergraden i andre halvdel av 1800-tallet og på 1900-tallet var i det meste av sin eksistens den høyeste organiserte <a href="/no/Forskerutdanning" title="Forskerutdanning" class="mw-redirect wl">forskerutdanningen</a> innen visse fag i Danmark og Norge og hadde som formål å kvalifisere for faste akademiske stillinger; den utviklet seg til den normale avsluttende graden man tok i begynnelsen av en forskerkarriere innen de nye vitenskapene i <a href="/no/Humaniora" title="Humaniora" class="wl">humaniora</a>, <a href="/no/Naturvitenskap" title="Naturvitenskap" class="wl">naturvitenskap</a> og senere også <a href="/no/Samfunnsvitenskap" title="Samfunnsvitenskap" class="wl">samfunnsvitenskap</a>. Graden bestod av en vitenskapelig <a href="/no/Avhandling" title="Avhandling" class="wl">avhandling</a> (magisteravhandling) som i Norge etterhvert ble normert til tre års selvstendig forskning, og hadde i likhet med doktorgraden krav om offentlig <a href="/no/Prøveforelesning" title="Prøveforelesning" class="wl">prøveforelesning</a> som skulle vise kandidatens egnethet for faste universitetsstillinger. Det var krav om <a href="/no/Laud" title="Laud" class="wl">laud</a> i alle fag som inngikk i graden. Det samlede utdanningsløpet utgjorde normalt 7–8 år; da graden fikk et normert løp utgjorde det 7,5 års studier totalt. I likhet med doktorgrader ble det ikke gitt karakterer for avhandlingen, men godkjente magisteravhandlinger ble regnet som <a href="/no/Laud" title="Laud" class="wl">laudable</a>. Den etablerte oversettelsen av dansk og norsk magistergrad til engelsk siden tidlig på 1900-tallet var PhD; graden ble generelt regnet som jevnbyrdig med PhD-gradene i USA og Storbritannia og doktorgradene i Tyskland, som der var forskerutdanninger man tok tidlig i en forskerkarriere tilsvarende magistergraden, mens <a href="/no/Den_filosofiske_doktorgrad" title="Den filosofiske doktorgrad" class="mw-redirect wl">den filosofiske doktorgrad</a> – dvs. den doktorgrad man tradisjonelt tok i alle andre fag enn teologi, jus og medisin – i Danmark og Norge hadde utviklet seg til en grad godt etablerte akademikere tok sent i karrieren, ikke sjelden etter at man allerede var blitt <a href="/no/Professor" title="Professor" class="wl">professor</a>.<a href="#cite_note-Sorensen1998-4" style="counter-reset: mw-Ref 2;">[2]</a><a href="#cite_note-5" style="counter-reset: mw-Ref 3;">[3]</a> Den dansk–norske magistergraden må ikke forveksles med den lavere graden <a href="/no/Cand.mag." title="Cand.mag." class="mw-redirect wl">cand.mag.</a>
Mag.scient. ble avskaffet i Norge i 1977 forbindelse med innføringen av <a href="/no/Dr.scient." title="Dr.scient." class="mw-redirect wl">dr.scient.</a> som en mindre omfattende og mer strukturert doktorgrad enn den filosofiske doktorgrad, og ble også avskaffet i Danmark i 1978. Mag.art. ble utfaset fra begynnelsen av 1990-årene og endelig avskaffet i Norge i 2003; i Danmark ble graden de siste årene bare tildelt i humaniora, og avskaffet helt i 2007. Ifølge <a href="/no/Københavns_Universitet" title="Københavns Universitet" class="wl">Københavns Universitet</a> ble magistergraden avløst av <a href="/no/Ph.d.-graden_(Danmark)" title="Ph.d.-graden (Danmark)" class="wl">ph.d.-utdanningen</a>,<a href="#cite_note-KU-6" style="counter-reset: mw-Ref 4;">[4]</a> som i Danmark er en treårig forskerutdanning med et samlet normert utdanningsløp på åtte år; i Danmark regnes imidlertid ikke ph.d.-graden som en doktorgrad, men er plassert under doktorgradene på samme nivå som de tidligere magister- og lisensiatgradene.<a href="#cite_note-DanishAgency-7" style="counter-reset: mw-Ref 5;">[5]</a> I Norge eksisterer ikke (lenger) et slikt formelt skille mellom ph.d. og doktorgrad som finnes i Danmark. <a href="/no/NOKUT" title="NOKUT" class="wl">NOKUTs</a> kriterier for likeverdighet med <a href="/no/Philosophiae_doctor_(Norge)" title="Philosophiae doctor (Norge)" class="wl">norsk ph.d.-grad</a> er at graden er en «forskerutdanning» av tre års normert omfang, hvorav to års avhandlingsarbeid, dvs. et år mindre enn det normerte kravet for magistergraden.<a href="#cite_note-NOUT-8" style="counter-reset: mw-Ref 6;">[6]</a>

Magister er en tradisjonsrik akademisk grad, brukt i Europa siden middelalderen. Innholdet i graden har variert, men den har som regel hørt til de høyere akademiske gradene, enten sidestilt med doktorgrad eller plassert rett under.  Ut fra gamle dokumenter var det på 1200-tallet 75 dansker, 20 svensker og 20 nordmenn som ble kalt magister. Trolig har de fleste av dem studert i Paris som var 1200-tallets sentrum for vitenskapelige studier. Det het seg at «Italia har pavedømmet, Tyskland keiserdømmet, og Paris har studium generale». Historisk var magistergraden i de fleste land lenge den øverste graden ved det filosofiske fakultet, og likestilt med doktorgradene som opprinnelig først og fremst ble tildelt i teologi, jus og medisin. Graden ble innført ved Københavns Universitet, frem til 1800-tallet det eneste universitetet i Danmark-Norge, i 1479, og var i det meste av sin eksistens i Danmark og Norge frem til 1800-tallet den høyeste graden ved det filosofiske fakultet og likestilt med de tre doktorgradene. Ved universitetsfundasen av 1539 ble det stilt krav om lisensiatgrad før man kunne disputere for magister- eller doktorgraden, men lisensiatgraden ble i praksis bare brukt ved de andre fakultetene. Etter innføringen av den filosofiske doktorgrad på 1800-tallet ble magistergraden likestilt med lisensiatgradene som var brukt ved de andre fakultetene. Den moderne magistergraden ble innført i Danmark i 1848 under betegnelsen «magisterkonferens», som en grad som stod over kandidatgradene. I 1921 ble magistergraden gjeninnført i Norge etter dansk forbilde. I Norge ble det tildelt to magistergrader, magister artium  innen naturvitenskap. 