Magna Carta
Avtale fra 1215 mellom Johann uten land og adelskapet, Storbritannias konstitusjonelle grunnlag. / From Wikipedia, the free encyclopedia
Magna Carta (originalt: Magna charta libertatum), også kjent som the Charter of Liberties, var en avtale som ble sluttet mellom kong Johan av England (ofte omtalt som Johan uten land, på engelsk John Lackland), adelen og geistligheten i England den 15. juni 1215. Den gav adel og prester fordeler blant annet i skattespørsmål, og tvang også kongen til å dele makten med de to øverste stendene. Slagordet «no taxation without representation» var svært essensielt, hvilket også gjorde seg gjeldende i den amerikanske frigjøringskampen. Magna Carta sees på som grunnlaget for Englands parlament, og som begynnelsen på konstitusjonelt styre.
Magna Carta | |||
---|---|---|---|
Språk | Middelalderlatin | ||
Tilblivelse | 15. juni 1215 (Julian) | ||
Det viktigste i Magna Carta er bestemmelsen om at ingen frie menn skal arresteres, gjøres fredløse eller straffes på annen måte uten å bli dømt av sine likemenn i henhold til landets lover.