Masseenergiloven
From Wikipedia, the free encyclopedia
Masseenergiloven relaterer energien E til et legeme eller et system av partikler til en ekvivalent masse m. Omvendt kan man for en gitt masse regne ut en ekvivalent mengde energi. Albert Einstein utledet denne sammenhengen i 1905 ved å betrakte en spesiell prosess hvor et legeme taper energi ved å sende ut stråling. På matematisk form er resultatet senere blitt kjent som
der c er lysets hastighet i vakuum. Denne ligningen er en konsekvens av Einsteins spesielle relativitetsteori hvor energi er mer presist definert enn i Newtons fysikk. Riktig bruk av formelen forutsetter at man har en klar forståelse av begrepene masse og energi i denne sammenhengen.
I sine første arbeid brukte Einstein bokstaven V for lyshastigheten da den var brukt av Maxwell. Masseenergiloven hadde derfor opprinnelig formen E = mV 2. Men tidligere hadde Paul Drude innført notasjonen c som flere andre, tyske fysikere etter hvert hadde adoptert. Et par år senere benyttet også Einstein konsekvent denne notasjonen i alle sine arbeid.